Nytt fra Naturvernforbundet
Natur & miljøs tradisjonsrike rundreise i Miljø-Norge.
NaturvernforbundetKamp for naturskoger
Naturvernforbundets skogtreff gikk av stabelen i natureldoradoet Skurdalen i september. Økologisk sorg, skogglede og inspirasjon var stikkord for helgen.
Målet med samlingen var å styrke Naturvernforbundets arbeid med skog. Skogvernprosessene må forbedres, og skognæringen må ta langt større miljøhensyn enn det som gjøres i dag.
Et sentralt tema gjennom helgen var at skognæringen ikke tar det ansvaret de sier at de tar. Høye tømmerpriser gjør det ekstra fristende å snike seg unna, og konsekvensen merkes i alle de aktive fylkene med aktivt skogbruk. Hver eneste dag flatehogges naturskog i Norge, og ofte avdekkes grove brudd på skogbrukets miljøsertifisering. Bruddene er så hyppige at Naturvernforbundets skogutvalg har laget en egen veileder for å klage på hogster.
Verneområdene må bli flere (og ikke minst større), skogvernprosessene bedre, og mer penger må bevilges for å sørge for dette. Forskning må lyttes til. Skogbruket må komme seg videre fra de ødeleggende flatehogstene og legge om til plukkhogst. Og sist, men ikke minst, de eldste og mest artsrike naturskogene må bli vernet!
Lurv til besvær
Overgjødsling av Oslofjorden høres ut som et problem for Oslo. Men store deler av Sør-Norge bidrar til den betente situasjonen i nærfjorden til nesten to millioner mennesker. Naturvernforbundet dro på turné til Innlandet.
Amund Hagen Kristiansen44 av 46 kommuner i Innlandet fylke ligger i nedbørsfeltet til Oslofjorden. Regner det her, ender vannet i Oslofjordområdet. Renner det gjødsel og nitrogenholdig materie fra jordene her, ender også dette opp i den allerede overgjødslede fjorden som strekker seg inn til vår hovedstad.
I fire år har kommunene i nedbørsfeltet til Oslofjorden fått tilsendt et spørreskjema. Her skal de svare på hvilke tiltak de har gjennomført for å forbedre vannkvaliteten. 13 kommuner har ikke svart på spørsmålsskjemaet en eneste gang siden tiltaksplanen ble innført.
Naturvernforbundet mener det trengs flere tiltak for å hindre kloakk- og avløpsutslipp og avrenning fra jordbruket. Beplantede kantsoner ned mot vassdragene, fangdammer for avrenning, bedre gjødselsplaner for jordbruket, slutt på høstpløying nær vassdrag og stopp i utslipp fra kloakk, industri og byggetomter er blant tiltakene som vil hjelpe.
– Dette er tiltak som vil gi bedre vannkvalitet og miljø både lokalt her i Innlandet og i Oslofjorden, forklarer Amund Hagen Kristiansen, fylkessekretær for Naturvernforbundet i Innlandet. Han var med på forbundets lurveturné i oktober, der flere kommuner i Innlandet fikk besøk av naturvernere som hadde med seg glass fylt med lurvevann fra Oslofjorden.
– Vi så på kantsoner og andre tiltak, og møtte både lokale bønder, kommuner og Statsforvalteren. Det er nyttig å møte de som jobber med dette, både de som møter det i hverdagen i sin jobb som jordbrukere og de som sysler med slike problemer politisk og i forvaltningen, sier Kristiansen.
Han forteller at det er stor oppmerksomhet om problemet.
– De vi møtte forholder seg til tiltaksplanen, og følger retningslinjene for å hindre avrenning. Vi møtte mye innsikt, og mange gode tanker om hvordan vi skal redusere påvirkningen på elver og fjord. Det var en veldig nyttig tur, forteller Kristiansen.
Mange nye lokallag
Medlemstallet og aktiviteten i Naturvernforbundet øker stadig. Medlemstallet ligger nå stabilt over 43 000 medlemmer. Og aktiviteten følger etter. Så langt i 2025 er det startet sju nye lokallag, som vil være med og arbeide for naturen og miljøet.
Disse er:
Naturvernforbundet i Øst i Agder (Gjerstad, Risør, Vegårdshei og Tvedestrand)
Naturvernforbundet i Bremanger
Naturvernforbundet i Karlsøy
Naturvernforbundet i Vestby-Frogn
Naturvernforbundet i Skaun
Naturvernforbundet i Sør-Troms (Harstad, Kvæfjord og Tjeldsund)
Naturvernforbundet i Vindafjord og Etne
Naturvernforbundet i Karlsøy– Det er veldig gledelig å se at mange vil være med og gjøre noe aktivt for naturen og miljøet. Engasjerer man seg i Naturvernforbundet kan man arrangere aktiviteter, påvirke politikken og spre naturglede, sier leder Truls Gulowsen, som ønsker alle nye aktive medlemmer velkommen.
Ambisjonsfattig statsbudsjett
– Vi savner det kraftige løftet som nå trengs for å ta vare på naturen, sier Naturvernforbundets leder, Truls Gulowsen etter å ha studert Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.
Midler til vern og restaurering av natur er kraftig redusert. Skogvernpenger kuttes betydelig, fra 829 millioner kroner i 2024 til 380 millioner i 2026. Samtidig satses det ikke på restaurering av natur, og trua arter og natur blir nedprioritert.
– Et slikt kutt er dramatisk. Det er dermed åpenbart at Stortinget må øke bevilgningen til skogvern og andre naturtiltak vesentlig. Dette blir dessverre samme kamp som vi har hatt i flere år, sier Gulowsen.
Krever opprydding i klesregelverk
Systemet for innsamling av tekstiler er rotete og usammenhengende, og det er ulikt fra kommune til kommune. Det er ikke rart folk blir forvirret, mener Naturvernforbundet.
De fleste ønsker å sortere kles- og tekstilavfall riktig. Men systemet oppleves som komplisert og uoversiktlig. 1. januar 2025 ble det innført krav om separat innsamling av tekstiler – med gode intensjoner, men der innføringen snublet på startstreken. Hvordan kan man bomme så grovt, når man etablerer noe nytt og i utgangspunktet positivt?
61 prosent av kommunene valgte å ha separat utsortering av ødelagte tekstiler. 23 prosent samler inn brukbare og ødelagte tekstiler sammen. 16 prosent ber fortsatt innbyggerne kaste ødelagte tekstiler i restavfallet. Og i hele 73 prosent av kommunene må innbyggerne levere ødelagte tekstiler på gjenvinningsstasjonen. Systemet er rotete og usammenhengende, og ulikt fra kommune til kommune. Ikke rart at folk blir forvirret.
– Det må være enkelt og intuitivt for folk å forstå hvordan de skal bli kvitt tekstiler de vil kvitte seg med, samt å reparere de de allerede har. Helst bør det være et system som er likt over hele landet, som er lett å lære seg og der tekstilene blir levert tørre og rene. Så får profesjonelle aktører stå for finsorteringen, sier Janne Gillgren, fagrådgiver i Naturvernforbundet.
Klesbyttedag også til våren
Klesindustrien står for mer av verdens klimagassutslipp enn fly- og skipsfart til sammen. Bruker vi klærne våre lenger, kutter vi utslippene – det er produksjonen som forurenser mest. Derfor bør vi også kjøpe færre nyproduserte klær.
Janne GillgrenMen mange har likevel et behov for å fornye garderoben. Derfor har Naturvernforbundet arrangert Den store Klesbyttedagen siden 2016. Dette er et nasjonalt arrangement der vi oppfordrer frivillige i hele landet til både å arrangere og å delta. Datoen for 2026 blir 18. april, og på våre nettsider veileder vi arrangører og deltakere frem mot Den store Klesbyttedagen. Der finner du også informasjon, materiell og veiledninger i tilfelle du har lyst til å arrangere klesbyttedag – enten det er på Den store Klesbyttedagen, eller ellers i året.
Rydding for havet
Hvert år i september arrangeres Strandryddeuka. I år var det flere lokallag i Naturvernforbundet som deltok, og hjalp til med å rydde strandsonen for plast og annet søppel.
Forsøpling er et stort problem for både fugler, fisker og annet liv i havet. Å plukke søppel er en aktivitet som hjelper direkte, og som alle kan være med på – som faktisk gjør en forskjell. Hvis du rydder en strand, del gjerne bilder av «fangsten» i Facebook-gruppa «2 minutters strandrydding – Se hva jeg fant», som administreres av Naturvernforbundets Per-Erik Schulze.
Ingvild Sundal JoysOgså offentlige etater deltar med rydding. Fiskeridirektoratet gjennomførte ryddetokt på fiskefeltene langs kysten under Strandryddeuka, og plukket opp alarmerende mengder avfall, blant annet 1687 garn av ulike typer, 34 000 meter line, 18 500 meter diverse tauverk og 101 teiner. Mengden fiskeutstyr som de finner på disse toktene øker for hvert år, og det merkes også på strandryddingen – det er mye tauverk og etterlatenskaper etter fiske og havbruk som plukkes på strendene.
Utgiver:
Naturvernforbundet
Mariboes gate 8
0183 Oslo
Telefon 23 10 96 10
Redaktør:
Kristian S. Aas
Journalister:
Tor B. Christensen
Rikke Agerup
