Oppskrift på bedre miljø og økonomi
Matsvinnet er over alt – men den største andelen svinn skjer i hjemmene. Hvor flink er du egentlig til å bruke opp den maten du allerede har?
Illustrasjonsfoto: Eivind Stoud Platou/HandverkSlappe gulrøtter og et halvt, daft kålhode i grønnsakskuffa. Skolesekken til ungen er full av halv-, kvart- eller uspiste matpakker, som allerede hadde sett sine beste stunder før matpausen for en uke siden. Og hvem er det egentlig som har tenkt å spise opp den tacoresten fra sist fredag?
Vi vet jo hva som skal til. Planlegging av innkjøp, og å lage mat som kan brukes i andre retter senere. Restemiddag når kjøleskapet blir for tomt, gjerne med kreative kombinasjoner av retter som ikke passer sammen – kanskje er det godt med risengrynsgrøt til kyllingwok med soyasaus, hvem vet?
Men de svette, uspiste matpakkene er umulig å finne noe bruk for. Blomkålen som har fått et fint, grønt hår. Squashen som ligger squashet bakerst i skuffa i kjøleskapet. Det er sannsynligvis umulig, i et normalt liv, å komme ned til null i matsvinn. Men alle monner drar – og litt bedre planlegging og oversikt kan spare deg for både tid, innsats og kroner.
Natur & miljø presenterer her tre universaloppskrifter som kan brukes med et bredt utvalg råvarer. Gjerne de som ble til overs da måltidet de ble innkjøpt til ble laget. Det er jo alltid en løk for mye i strømpa, eller en dæsj kjøttdeig igjen i pakken når du har laget det du vil ha. Eller ei stakkars avglemt gulrot som begynner å henge med tuppen.
De svette matpakkene har ikke en gang vi funnet bruk for.

Suppe
Ei suppe er en perfekt måte å bruke opp grønnsaksrestene på. Kok opp vann. Finn frem det du har av grønnsaker; tomater, poteter, blomkål, kålrot, squash, gresskar – det meste passer. Buljong eller kraft gir også smak. Del i terninger, og kok alt.
Når grønnsakene er møre, moser du suppa. Hell i fløte eller rømme hvis du har skvetter stående. Tilsett krydder etter hva du har i skapet. Urter, chili, spisskummen, gurkemeie, karri – her er mulighetene mange. Smak til med salt og pepper. Vil du ha hele biter av grønnsaker oppi, tilsetter du disse etter mosing og koker til de er møre.
Serveres som den er, eller med brød. Det er også godt med kokt egg, sprøstekte brødbiter, sopp, bacon eller pølsebiter – eller noe annet crunchy eller salt – oppi suppa.
Grateng
Alt kan gratineres! Rester av kjøtt og/eller fisk, grønnsaker og gryteretter er en perfekt basis for en grateng. Lag en hvit saus. Smelt smør, og tilsett mel (3 ss for hver halvliter melk). Deretter sper du med melk litt etter litt, mens du visper. Smaksett med salt, pepper, buljong/kraft, urter, ost og/eller krydder. Visp inn ett egg eller to hvis du har – og vil ha en fastere grateng.
Del opp restene i mindre biter, og legg i en ildfast form. Tøm over sauseblandingen, og topp med revet ost fra en osteskalk, brødrasp fra en tørr brødskalk – eller ingenting.
Inn i ovnen på 200 grader til det er gjennomvarmt. Kan serveres med salat og brød – eller bare som den er.


Vafler
Har du melkeskvetter og rømmerester i kjøleskapet? Grøtrestene fra helga? Tørre brødskalker og skiver? Vafl i vei, og bruk det du har!
Putt skvettene og restene i en bolle. Tilsett egg – 3 egg per halvliter flytende. Så pisker du det sammen. Tilsett hvetemel, opprevet brød eller grøtrester til røra har en konsistens som minner om smeltet iskrem. Rør godt for å unngå klumper. Krydre etter smak – kardemomme, kanel, nellik og vaniljesukker er i hvert fall godt oppi.
Stekes i vaffeljern som vanlige vafler – og serveres med det du måtte ha i skapet av syltetøy, ost, rømme, prim, gomme eller lignende.


Utgiver:
Naturvernforbundet
Mariboes gate 8
0183 Oslo
Telefon 23 10 96 10
Redaktør:
Kristian S. Aas
Journalister:
Tor B. Christensen
Rikke Agerup
