Politisk spill mens de siste skogene faller

Vi er i ferd med å miste de siste restene av gamle norske naturskoger, uten at regjeringen gjør noe for å stanse det. Snarere tvert imot har Arbeiderpartiet og Senterpartiet brukt skogen som en brikke i spillet om neste års statsbudsjett.

Flatehogst av gammelskog på Vikåsen i Notodden. Foto: Sigve ReisoSigve Reiso

I disse dager gjentar det seg et politisk spill som viser hvor liten vekt naturen har. Ap- og Sp-regjeringen har lagt fram et forslag til statsbudsjett for 2024, og forhandlingene med SV nå i gang. Igjen har de to partiene kuttet i midlene til skogvern, hele 170 millioner kroner sammenlignet med 2023-budsjettet. Og så er tanken at det skal koste så mye for SV å reversere kuttet at de får mindre igjen på andre områder. Nøyaktig det samme skjedde i fjor, da SV fikk reversert et lignende kuttforslag.

Men er det bare SVs ansvar å ta vare på skogen?

Naturvernforbundet reagerer kraftig på regjeringens manglende erkjennelse av den prekære situasjonen mangfoldet i norske skoger befinner seg i. For – situasjonen er alvorlig. Det foregår en betydelig hogst av gamle naturskoger, flere av dem med truede arter og umistelige naturverdier, som for eksempel i Follsjå-området i Telemark. Hvis det ikke gjøres grep nå, frykter vi at mye av det som er igjen av gamle naturskoger i Norge kommer til å bli hogd ned. Økokrim ropte nylig varsko om ulovlige hogster i en rapport, og en rekke avsløringer i NRK det siste året har vist at kartleggingen av skog er svært mangelfull. Samtidig går skogvernet sakte. Kun 3,9 prosent av den produktive skogen er vernet.

Og det er ingen tegn til lys i enden av tunnelen. Midlene til skogvern har gjennom en lang årrekke vært holdt på et sparebluss, og det har vært en drastisk nedgang i skog som grunneiere tilbyr til vern gjennom ordningen med frivillig skogvern. Tall som fagbladet Natur & miljø har innhentet viser at det hittil i 2023 er tilbudt 65 kvadratkilometer produktiv skog til vern, en nedgang på 77 prosent sammenlignet med hele 2020.

Dette viser at ordningen med frivillig vern er i ferd med å utspille sin rolle, og jo lenger tid det tar før regjeringen, skognæringen og forvaltningen forstår det, jo vanskeligere vil det bli å redde restene av norsk skognatur. Med dagens bevilgninger til skogvern vil det ta 30 år å nå målet om 10 prosent skogvern, et mål Stortinget vedtok i 2016. Samtidig er målet i FNs naturavtale fra 2022 å verne 30 prosent av all natur innen 2030.

Hvorfor har vi så vanskelig med å følge opp miljømål her i landet?

Budsjettet for neste år er imidlertid ikke vedtatt ennå, og det er fortsatt tid til å gjøre noen grep som får oss over på riktig kurs. Det må komme en kraftig økning i midlene til skogvern. Samtidig trenger vi en satsning på kartfesting og dokumentasjon av naturskogens verdier, og dette må utføres av aktører som ikke er knyttet til skognæringen. Som et strakstiltak må det også innføres et moratorium med forbud mot hogst i gamle naturskoger. Vi noterer også at regjeringen går inn for å kjøpe klimakvoter for 3 milliarder utenlands for å slippe å redusere hogsten og ta større hensyn i skogen her hjemme, noe som kan få dramatiske følger for norsk skognatur.

Slutt med det politiske spillet, og start jobben for å redde mangfoldet i denne delen av naturarven vår. Vi er den siste generasjonen som kan gjøre det, og snart vil det være for sent.

Truls Gulowsen,
leder i Naturvernforbundet

Gjermund Andersen,
leder i Naturvernforbundets skogutvalg