Samferdsel

Vi reiser mer, og vi reiser lenger. Siden 1965 er antall reiser tredoblet, og vi reiser fire ganger så langt. Og mest av alt reiser vi med bil - faktisk har bruken av personbil blitt mer enn femdoblet i løpet av de siste 40 årene. Det har store følger for miljøet.

Mer enn en firedel av klimagassutslippene her i landet kommer fra samferdselssektoren. Både veitrafikk, sjøtransport og flytrafikk som står for betydelige utslipp.

Men klimagassutslipp er ikke det eneste miljøproblemet veitrafikken må ta på sin kappe. Luftforurensing både i form av eksos og svevestøv er også et stort problem, og biltransport er den største bidragsyteren til luftforurensingen i de største byene. I tillegg krever infrastrukturen mye areal. Stadig flere motorveier bidrar til å bygge ned verdifull natur og matjord.

Mer veier = mer utslipp

Mye tyder på at trafikken øker når det blir enklere og raskere å kjøre bil. En rapport fra Statens vegvesen i 2008 viste at bygging av firefelts vei i Telemark og Aust-Agder vil øke klimagassutslippene fra veiene i området med ca. 40 prosent. Utslippsveksten skyldes økt drivstofforbruk når farten øker, og at biltrafikken vokser når det går raskere å kjøre.

Trafikkveksten bidrar til økte utslipp – begrensinger nødvendig

Dermed er vi inne på det største problemet i samferdselsektoren, nemlig at trafikken har økt jevnt og trutt. Og prognosene peker i samme retning. For miljøet er det derfor viktig å arbeide for at transportbehovet dempes, bl.a. gjennom en bevisst arealpolitikk i kommunene, gjennom å slutte å bygge nye veier og rullebaner, og gjennom avgifter som tar hensyn til trafikkens miljøulemper.

Samtidig er det viktig å legge til rette for at folk kan kunne transportere seg så miljøvennlig som mulig. De myke trafikantene må ha førsteretten, og kollektivtransporten må bli bedre og mer effektiv, særlig i og rundt de større byene. Mellom de største byene der trafikken er stor, trenger vi høyhastighetsbaner som gjør flyet overflødig og samtidig reduserer behovet for tungtransport på vei.

Ny teknologi trengs - men må brukes fornuftig

Det er ingen tvil om at ny teknologi er viktig for å redusere transportsektorens miljøbelastning. Men dersom trafikken fortsetter å vokse, vil deler av vinninga gå opp i spinninga. Da trengs det enda hardere virkemidler for å komme i mål. Ny teknologi må derfor kombineres med tiltak som reduserer transportomfanget og får mer av persontransporten over fra bil og fly til sykkel og kollektivtransport, samtidig som godstransporten i størst mulig grad må over på sjø og bane.

Artikkelen ble sist oppdatert: 28.09.2018

Nyheter

Den enkleste løsningen er den beste!

14.02.2010

Utbedring av dagens E 6 med midtrekkverk vil hindre nye store inngrep i Åkersvika, det gir større positiv effekt for trafikksikkerheten, og det er bra for klima og matjord. Denne løsningen må velges på hele strekningen Kolomoen–Moelv–Lillehammer, skriver Hege Sjølie og Holger Schlaupitz i denne kronikken, som sto på trykk i Hamar Arbeiderblad 4. februar og Nationen 10. februar.

Fire timer Trondheim–Oslo?

19.01.2010

Investeringene i høyhastighetstog må ses i et langsiktig perspektiv, som et ledd i å omgjøre Norge til en miljønasjon, skriver Lars Haltbrekken og Steinar Nygaard i denne kronikken, som sto på trykk i Nationen 15. januar.

Motorvei og skilt
Debattinnlegg:

Motorveger på villspor

30.10.2009

Ved planlegging av nye vegprosjekter har ofte kortere reisetid blitt tillagt liten vekt når framtidige trafikkmengder beregnes. Det fører til at beslutnings-grunnlaget for utbygging blir feil, noe som undergraver nasjonale mål for bl.a. utslippsreduksjoner, natur-mangfold, jordvern og støy. Dette skriver Holger Schlaupitz i et innlegg i tidsskriftet Samferdsel nr. 10 2009.

Viser fra 73 til 76 av totalt 76 artikler

Relaterte tema