Tap av natur ved veibygging er alvorlig
Firefelts motorveier legger beslag på store arealer og stykker opp natur og friluftsområder.
Skriv under mot motorveigalskapen her!
Firefelts motorveier legger beslag på store arealer og stykker opp natur og friluftsområder. Langs nye veier dukker det ofte opp handelsvirksomhet og logistikksentre. Disse byggene krever også arealer og gjør samtidig samfunnet mer bilavhengig.
80 prosent av jordas våtmarker er bygget ned og Norge ligger ikke langt bak. Under 20 prosent av Norges areal kan kalles inngrepsfrie eller villmarkspreget. Denne naturen er viktig for de økologiske systemene vi er avhengige av.
En gjennomgang av konkrete veiprosjekter viser betydelige klimautslipp direkte knyttet til utbygging. De billigste arealene å bygge ned er dyrket mark og myr, som er svært verdifulle arealer natur- og miljømessig. I tillegg krever de nye veiene materialer som gir store klimagassutslipp ved produksjonen av stål, betong og asfalt.
Mer vei gir mer enn klimaproblemer #valg21
Natur- og klimautfordringene med veiutbygging forsvinner ikke med fossilbilene. For det første tar det tid å skifte ut bilparken, særlig for tungtransporten. Jo mer vi kjører bil, jo flere biler må produseres. Produksjon krever ressurser og gir betydelige klima og miljøutfordringer.
• En elbil i 110 km/t bruker 60 prosent mer energi (strøm) enn i 80 km/t. Økt fart går ut over rekkevidde og gir behov for større batterier eller hyppigere lading.
• Hvert år slippes 5000 tonn mikroplast ut fra dekkslitasje. Halvparten av dette havner i havet. Dekkslitasje er den største kilden til plastutslipp til naturen i Norge.
• Støy tredobles ved økning av hastighet fra 80 til 110 km/t.