Tekst: Kristian Skjellum Aas

Dessverre trives ålegresset best på områder som vi mennesker også gjerne vil bygge ned – til båthavner, badestrender og utfylling til bolig- og næringsutbygging. Grunne, lune viker er der vi finner mest ålegress – og flest utbyggingsprosjekter. Men det blir mindre av ålegresset. I indre Oslofjord er det målt stor tilbakegang, ifølge Havforskningsinstituttet. Større ålegressenger er kartlagt og lagt inn i sentrale naturkart, men ikke alt er kartlagt. Nå vil Naturvernforbundet gjøre et krafttak for kartlegging, bevaring og restaurering av ålegress og andre sjøgressenger. Sammen med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider de en metodikk som kan brukes for å restaurere ødelagte ålegressenger.

Pilotprosjekt

Syder av liv

Ålegressengene syder nemlig av liv. Her finnes torsk, lyr og sjøørret – og mindre fiskearter som disse spiser. Fiskeyngel skjuler seg her når de er små og sårbare, og større fisker bruker områdene som både matfat og yngleplass. Engene er barnehage, restaurant og nattklubb i ett – og regnes som en av verdens mest verdifulle marine økosystemer.

– Flere land har restaurert store områder med ålegress. Men det har skjedd i tidevannsområder, store områder med grunt vann. Slike er det få av i Norge. Vi vil finne metoder for restaurering av ålegressenger som frivillige kan gjøre, på en måte som er billig og tilgjengelig, forklarer Stave.

Eget prosjekt i Drammensfjorden

– Vi har fått midler fra Miljødirektoratet til kartlegging i indre Drammensfjord, innenfor Svelvikstrømmen. Her er det brakkvann, og det påvirker økosystemet. I tillegg til ålegress har vi her pusleenger, som er spesielle for brakkvannsområder og er et viktig oppvekst- og leveområde for andre arter. Inntil videre driver vi kun med kartlegging, men målet er å finne ut hvor man effektivt kan restaurere de områdene som er ødelagt. Vi samarbeider om metode og utstyr, og har kontakt med kommunene rundt Drammensfjorden, forklarer Støre.

Trues fra mange hold

Ålegress er regnet som en truet naturtype internasjonalt. Nedbygging, overgjødsling, nedslamming og forurensning truer de rike engene under vann. Engene får næring blant annet fra fotosyntese, noe som gjør at de er et effektivt karbonlager – men blir sårbare for lurv og annen vegetasjon som skygger for vekstområdene.

Skal fisken i Oslofjorden og andre steder igjen få gode vekstvilkår, er det viktig å ta vare på de rikeste leveområdene den har. Og da er ålegressenger, og andre sjøgressenger, viktige å ta vare på.

Mer fra Natur & miljø 1-2026: