Til kamp, kamerater!

Truls Gulowsens 1.mai-appell:

Kjære venner, gratulerer med dagen!

Det varmer å se våre store folkebevegelser stå sammen. Det gir håp, tusen takk! Miljøbevegelsen og fagbevegelsen har mange felles trekk, mange felles mål, og lykkes best gjennom samarbeid, tydelighet og løsninger som tar alle med.

Våre bevegelser bygger på demokrati, deltakelse og fellesskap. Vi er motkrefter til egoisme, overforbruk og kortsiktighet.

Mens vi før trodde verden bare gikk framover, blir vi nå stadig minnet om at verken kampen for natur eller menneskelige rettigheter er vunnet en gang for alle. De må vinnes på nytt og på nytt.

Når både Trump og Putin overkjører etablerte verdier og internasjonale avtaler med sin korrupte og bøllete ego-taktikk, er det ekstra viktig å samles i brede fellesskap.

De fellesskapene er enda viktigere når vi skal gjennom krevende endringer. Det skal vi nå. Kommende generasjoner vil måle oss på om vi lyttet til vitenskapen og lyktes å bevare et levende miljø som også de kan nyte. Vi har ikke mer natur å miste, ingen flere vann å forgifte og ikke plass til mer karbon i atmosfæren.

For det første skal vi følge Naturavtalen, som krever at vi tenker helt nytt om vern og restaurering av natur både til vanns og til lands. Arealnøytralitet og nullfiskeområder er bare begynnelsen.

For det andre, skal vi gjøre Norge og verden til et klimavennlig, nullutslipps-velferdssamfunn. Vi skal helt bort fra olje og gass, til et fornybart samfunn med sirkulær gjenbruksøkonomi. Det krever massiv omstilling, masse samarbeid, og solid trygghet for at man ikke blir stående arbeidsledig og alene.

Jo mer vi somler med omstillingen, jo vanskeligere blir den. For samfunn, bedrifter og for arbeidstakere. Kriser forsterker ulikhet, og rammer mest de som har minst fra før. Det grønne skiftet kan ikke bli et nytt klasseskille. Derfor må vi sammen sikre trygge jobber, rettferdig omstilling, for en framtid hvor mennesker og natur kan leve i balanse.

På alle disse områdene har mange av oss samarbeidet lenge, men jeg savner fortsatt fagbevegelsen som pådrivere for den rettferdige omstillingen i praksis. Vi må ut av oljebobla. Vi må fase ut fossilsamfunnet. Her trenger vi et LO som viser vei, som mange medlemmer ønsker seg, ikke en ledelse som står på bremsen.

Som vi snart skal høre, er de politiske partiene selvsagt på frierferd på en dag som denne. Og de er flinke til å prate. Men jeg må likevel si at vi trenger å flytte tyngdepunktet på Stortinget i høstens valg:

Hvis vi skal få en klimapolitikk som kutter norske utslipp innen sikre grenser, sikrer rettferdig omstilling, kutter overforbruket og tar oss ut av oljebobla på en trygg måte, må vi ha en mer miljøvennlig politikk enn regjeringen fører i dag.

Hvis vi skal få en naturpolitikk som stopper bit-for-bit-nedbygging av norsk natur, tar oppgjør med oppdrettsnæringa og det industrielle skogbruket, fastholder at vern er vern, og gjør det som trengs for å redde Oslofjorden, må vi ha en mer miljøvennlig politikk enn regjeringen fører i dag.

Det samme gjelder, som vi nettopp har hørt, om vi vil ha en skikkelig Palestina-politikk som tar i bruk alle virkemidler, inkludert Oljefondet, for å hindre folkemord.

Om vi skal få forbedring, trenger jeg deres hjelp til å flytte det politiske tyngdepunktet. Det vil bare skje om hver enkelt av oss stemmer på et parti som er minst ett skritt mer miljøvennlig enn vi har pleid å gjøre. Og med så mange partier som vi har i Norge, er det egentlig ikke så vanskelig.

Men selv om valget er viktig, må vi være våkne, organisert og beredt også mellom valgene. Som Timothy Snyder skriver: Sivilsamfunnet trengs. Modighet trengs. Vaktbikkjer trengs. Folk som ikke adlyder på forhånd, som prater med hverandre, som støtter hverandre og som står opp for felles verdier, trengs: Tusen takk for at dere orker!

Og derfor er også dagens paroler så viktige: Styrk demokratiet, knus fascismen, beskytt freden, ta vare på miljøet, og hjelp Norge ut av oljebobla. Dette blir bra!

Tusen takk! God 1. mai! Godt miljøvalg!