I 2013 etablerte et ulvepar i Østmarkas dype skoger. De fikk navnet Fenris og Frøya, og sommeren 2013 fikk de tre-fire valper. Høsten 2013 forsvant Frøya, og den er trolig død. Siden har Fenris gått sammen med to av valpene sine, helt til i sommer. Ferske videobilder viser nå at det er kommet til verden minst to valper sommeren 2015. 

–    Ulven er et dyr som hører til i skogene våre, og Naturvernforbundet har ønsket den hjertelig velkommen tilbake til Østmarka. I 2014 var ble det født bare to helnorske valpekull, og flokken i Østmarka er derfor et viktig bidrag for å sikre en liten ulvebestand i norsk natur, sier Håpnes.

Ulvene lever inne i kjerneområdet i det som kan bli Østmarka nasjonalpark, og her er det både et stort og variert biologisk mangfold og rekreasjonsområder for folk. Østmarka er et godt ulveområder, med mye mat, variert topografi og gode gjemmesteder for en liten ulveflokk. 

Det er flere som har vært så heldige å få sett ulvene i Østmarka de siste årene. Senest søndag fikk en golfspiller tatt bilder av ett dyr i utkanten av golfbanen ved Losby, og både naturfotografer og andre friluftsfolk har hatt storslåtte opplevelser der de har hatt øyekontakt med en eller flere av Østmarkaulvene. 

–     Oslofolk og andre som bruker marka kan nå bli enda mer stolte av naturen rundt oss. Vi må huske at dette er vårt sjeldneste og mest truede pattedyr, og det lever bare omkring 30 ulver i Norge. Markaturene for hundretusener av mennesker vil også få et større preg av villmarksopplevelse. Det er fantastisk spennende å gå i Østmarka og vite at muligheten til å oppleve ulv er høyst reell, sier Arnodd Håpnes. 

Håpnes understreker at folk ikke har noe å frykte.

–     Ulven er redd oss mennesker og stikker seg raskt vekk, som oftest før du får sett den. Men spor og sportegn er lettere å finne, og er du av de heldige kan du både finne poteavtrykk i våt jord og rester etter et elgmåltid. Det er spennende og lærerikt både for barn og voksne, sier Håpnes.
Det er ennå uklart hvem ulvemora er. Analyser viser at ulven i Norge og Sverige er relativt sterkt preget av innavl. Inntil 2008 kom hele den skandinaviske bestanden fra bare tre dyr. Forskerne mener at liten genetiske variasjonen gir effekter som færre valper per ungekullene og lavere overlevelsesrate for valper fordi de kan ha ulike skader og skavanker.

De siste årene er det registrert nye innvandrere fra den finsk-russiske bestanden både på norsk og svensk side, noe som gir nytt og viktig genetisk materiale inn i bestanden. Nå har opprinnelsen økt til sju innvandrende ulver, og de har fått flere generasjoner med valper som har bidratt til å redusere innavlsgraden noe.

–    Fenris er faren, men hvis det er datter fra 2013-kullet som er mor, slik man frykter, så betyr det at innavlsgraden er kritisk, noe som reduserer overlevelsesmuligheten for valpene. Ungedødeligheten er generelt høy hos genetisk vital ulv, der 40 til 90 prosent av ungene dør det første leveåret. Dødeligheten øker med økende grad av innavl, så derfor krysser vi fingrene for at det er kommet ei ny tispe inn i Østmarka, og som er mor til disse valpene, sier Arnodd Håpnes  

Status for ulv i Norge:

• Ulven er definert som en kritisk truet art i Norge. 
• Bestandsmålet ble ikke oppnådd i 2014, da bare to ungekull så dagens lys. Stortinget har vedtatt bestandsmål for ulv på minst tre ynglinger årlig.
• Den helnorske bestanden er ved siste registrering på knappe 30 ulver.
• I 2014 og 2015 er hele 25 ulver kjent drept i Norge. Hittil i 2015 er allerede 9 ulver drept.
• Særlig kritisk for den samlede belastningen på ulvebestanden er den omfattende krypskyting av ulv, noe som er grundig dokumentert av forskerne.