Vår største, dårlige miljøsamvittighet

Bilen er vår største, dårlige miljøsamvittighet. Alle vet at bilkjøring fører med seg miljøproblemer. Men hva kan vi gjøre med det?

Størst er problemet i byene, der store mengder biler gir opphopning av helseskadelig luftforurensning, akkurat der folk bor og ferdes. Men også i distriktene må vi se på bedre og mer miljøvennlige løsninger enn bensin- og dieselbiler, på grunn av klimagassutslipp og energibruk.

Hva er problemene med bilen?

Biler krever veier. Mye sårbar natur er ødelagt på grunn av veibygging, og stadig flere og større veier planlegges. I tillegg går bilen går på oljebasert drivstoff, bare 3,7 prosent av bilene i Norge er så langt nullutslippsbiler. Slitasje fra bildekk og veimaling er den største kjente kilden til mikroplast i havet.
Bilen bidrar også til at det vi trenger (butikker, skoler, arbeidsplasser, offentlige tjenester) kan bygges lenger unna der folk bor. Dermed blir det enda mer bilkjøring.
Diesel- og bensinbiler er også svært lite energieffektive. Mellom 15 og 30 prosent av energien i drivstoffet brukes til å få bilen fremover. I elektriske biler brukes hele 80 prosent av energien til fremdrift. Så selv om elbilen ikke løser alle miljøproblemer knyttet til bilbruk, er den et langt bedre alternativ enn bensin- og dieselbiler.

I byer og tettsteder er det enda flere problemer som viser seg. Bilen tar mye plass. Mange tettsteder og byer er omformet til asfaltørken for å gi parkeringsplasser til biler. Bilen forurenser og skader vår helse. Utslipp av NOx og svevestøv fører årlig til rundt ti ganger flere dødsfall i Norge enn trafikkulykker. Bilen ødelegger dekket på veiene, noe som frigjør store mengder helseskadelig asfaltstøv. I tillegg begrenser bilene andre trafikanters bevegelsesfrihet. Det blir farlig å leke ute, utrygge skoleveier og forurenset luft.


Maria Andersen sykler året rundt!

Så hva skal vi gjøre da?

– Kjør mindre! Det eneste tiltaket som begrenser alle problemene ved bilen er å kjøre mindre. Folk flest må kutte unødvendig kjøring. Samtidig må politikere og næringsliv legge til rette for at folk skal få utført sine oppgaver med mindre bilbruk.
– Sykkel og kollektivtrafikk er gode alternativer, spesielt i byer og tettsteder. Sykkelveier og kollektivtilbud må bygges videre ut.
– Til kjøring som ikke kan erstattes av kollektivtrafikk, sykkel eller gange må man satse på nullutslippsbiler.
– Planleggingen av byer og tettsteder må skje på en måte som minsker behovet for bil. Motorveier og store kjøpesenterområder øker bilbehovet. Butikk- og skolestruktur må være slik at folk kan leve effektivt uten bil. Arbeidsplasser må lokaliseres slik at man enkelt kan reise kollektivt dit.
– Større områder må gjøres bilfrie i bysentrum, rundt skoler og idrettsanlegg og i boligområder.

– 67 prosent av alle reiser foretas med bil.


35 prosent av utslippene fra en standard norsk husholdning kommer fra transport.