Vi vil ha tilbake en frisk og ren Oslofjord med yrende dyreliv!

Livet i Oslofjorden har gitt grunnlag for bosetting, matauk, næringsliv og rekreasjon for flere millioner mennesker. Nå er fisken borte, og trådalger tar over. Fra årtusenskiftet har torskefiskebestandene kollapset.

Bildet er fra Drøbaksundet i Oslofjorden pg viser sjøanemonen Urticina eques på en stein blant dødmannshåndkoraller, sjøpunger, svamp og hydroider. På toppen ser man sukkertare. Foto: Erling SvensenErling Svensen

Vi er inne i FN sitt tiår for naturrestaurering. Oslofjorden, kystområdet fra svenskegrensa til og med Telemark, har historisk vært et produktivt og rikt havområde. Livet i denne fjorden har gitt grunnlag for bosetting, matauk, næringsliv og rekreasjon for flere millioner mennesker. Nå er fisken borte, og trådalger tar over. Fra årtusenskiftet har torskefiskebestandene kollapset. Større fiskeslag forsvant allerede tidligere, og tradisjonelt yrkesfiske og fritidsfiske har dårlige kår. Målet nå må være å gjenopplive fjorden. Naturvernforbundet anslår at kraftfulle tiltak kan gi 10–100 ganger mer fisk enn i dag og ber nå om stopp i tråling og snurpenotfiske, flere nullfiskeområder og grenser for utslipp og avrenning. 

Det er to hovedfaktorer som må håndteres for å redde Oslofjorden: overfiske og overgjødsling.

Overfiske skjer når man over tid fisker mer enn bestandene vokser. Generelt har Oslofjorden og Skagerrakkysten vært nesten uten fiskeriforvaltning og kvoter fram til nylig. Det samlete fisketrykket har vært så hardt at fjordene og kysten er tømt for torsk, kveite og mange tradisjonelt viktige fiskelag. Stedegne bestander har vært spesielt sårbare. Enkelte fiskemetoder har også bidratt til overfisket gjennom bifangst og spøkelsesfiske.

Overgjødsling skjer når vannmiljøet tilføres mer næringssalter og organiske partikler enn økosystemet klarer å håndtere. Fra naturens side vil skjell, svamp og små krepsdyr filtrere og rense fjorden, mens makro- mikroalger og sjøgress vil ta opp, omsette og binde næringssalter til vegetasjon og sjøbunn. Når det derimot slippes ut for mye næringssalter, blir resultatet nedslamming, taredød og dødt bunnvann uten oksygen.

Også flere faktorer bidrar negativt til Oslofjordens helse, blant annet miljøgiftforurensing, klimaendringer, støy, forsøpling, nedbygging og fysiske inngrep – særlig i strandsonen. Det er også mange tegn på at ulike miljøpåvirkninger forsterker hverandre. Uansett vil det være helt avgjørende å etablere nullfiskeområder og stanse avrenning og overgjødsling og rense utslipp. Fiskebestander kan da ta seg opp igjen på 10–20 år.

Naturvernforbundet anbefaler derfor målretta tiltak for å redde Oslofjorden:

Overfisket må stoppes og bestandene gjenoppbygges gjennom å:

  • stoppe tråling og snurpenotfiske i hele Oslofjord-området
  • etablere flere nullfiskeområder, slik man allerede har enkelte av for hummer og torsk, og gi kommunene sammen med fagkyndige ansvar for å anvise 30 prosent av sjøarealene for slikt vern 
  • kompensere yrkesfiskere for medvirkning til havvern, for spøkelsesredskapsrydding og for kunnskap
  • etablere 100 prosent bærekraftige høstingsstrategier for alt fiske utenfor nullfiske-/verneområdene

Overgjødslingen må stoppes og fjordvannet restitueres gjennom å:

  • redusere avrenningen fra landbruk, gjennom delt gjødsling med nitrogen til korn med 50 prosent ved såing og hele eller deler av resten etter behov tidligst én måned etter såing, samt stoppe høstpløyingen.
  • i hvert lokale nedbørsfelt håndheve reglene om vegetasjonssoner langs vassdrag og sjø og aktivt bevare og gjenskape fangdammer, våtmark, bekkeløp, myr, skog og annen naturbasert rensing
  • la fjordens tålegrense styre utslippskvoter for kommunalt avløp og andre punktkilder
  • ha nullaksept for nye, urensede direkteutslipp som for eksempel fra septik eller oppdrettsmerder

Uttalelsen er vedtatt av Naturvernforbundets landsstyre 11. juni 2022.