– Jeg tror det er dårlig kjent hva som egentlig skjer i ei myr. Hvordan torv, år etter år, bygger seg opp noen  millimeter, og den gamle torva presses ned og ligger luftfritt, sier generalsekretær i SABIMA, Christian Steel.

Prosessen binder opp karbon. Til Dagsavisen sier Arne Granlund ved Bioforsk at én kubikkmeter torv inneholder rundt 40 kilo karbon, som tilsvarer 147 kilo CO2. Når myrene grøftes og vannet forsvinner slik at en kan ta opp torven, frigjøres CO2.

Stort uttak
Degernes Torvstrøfabrikk AS, et heleid datterselskap av Felleskjøpet-eide Grønt AS, planlegger å ta ut mellom 10 000 og 12 000 kubikkmeter torv per år fra Jødahlsmåsan på grensa mellom Ullensaker og Nes kommune. Det tilsvarer opp mot 1700 tonn CO2 i året.

Torv brukes i landbruket som ei tilsetting til jord, hvor den gir jorda bedre struktur og sørger for at vannet dreneres i rett tempo. Naturvernforbundet i Nannestad/Gjerdrum, Norsk Ornitologisk Forening og flere lokale politiske partier har engasjert seg for å få uttaket stoppet.

Industriell drift
– Det har nok vært drift på myra her i minst hundre år. Men det har bestandig vært snakk om i liten skala og til lokalt forbruk, sier Kåre Homble.

Han er leder i Naturvernforbundet i Nannestad/Gjerdrum og er selv gårdbruker. På hans jorder brukes det ikke torv, og han forteller at det ikke er noe problem. I jubileumsboka for Ullensaker allmenning, som eier myra, står det at det har blitt drevet torvuttak der siden 1943. Konsesjonen har blitt overført til Degernes Torvstrøfabrikk av landbrukskontorene i kommunene, uten politisk behandling. I senere tid har Venstre og Miljøpartiet de Grønne engasjert seg i saken.

– Degernes Torvstrøfabrikk sier de bare har rustet opp de eksisterende anleggene, men grøftene er blitt flere meter dypere etter at de begynte sin virksomhet her, sier Homble.

Han peker ned i grøfta og sier den før aldri var så dyp at en kunne se leirlaget under myra.

– Her ute i kantene er myrlaget omtrent en meter tykt, men midt på myra er det nok et par meter, sier han.

Både Naturvernforbundet i Oslo og Akershus og Norsk Ornitologisk Forening har sendt klager til Fylkesmannen i Oslo og Akershus på grunnlag av at industriell drift vil gå ut over rødlistede arter, samt frigjøre store mengder CO2. Begge klagene har blitt avvist.

Verdifull naturtype
Degernes Torvstrøfabrikk planlegger å ta ut all torven fra Jødahlsmåsan over en 30-årsperiode. Ifølge tall fra SABIMA vil det slippe fri over 283 000 tonn CO2 – eller omtrent en tredjedel av det Mongstadprosjektet skulle rense i løpet av ett år.

– Det er ganske spesielt at et slikt tiltak godkjennes av kommunene, når utslipp i den størrelsesordenen diskuteres ganske heftig ellers, sier Christian Steel i SABIMA.

De jobber nå for å få regjeringa til å endre regelverket slik at det skal bli lettere å verne myr.

– Det må jo bli lovregulert. Regjeringa må rydde opp slik at en lignende skandale ikke skjer igjen, sier generalsekretæren.

Han mener at myras funksjon som CO2-lager bare er en av grunnene til at den må vernes.

– Myra gir flere økosystemtjenester. Den fungerer som flomdempning, ved at den langsomt slipper ut vann. Hortulan, en av de mest sjeldne spurveartene i Norge, har tidligere vært på Jødahlsmåsan. Totalt er det 15 rødlista fuglearter på myra, sier Steel.

Han påpeker også at det ligger et naturreservat med sumpskog tett inntil Jødahlsmåsan. Den vil kunne tørke ut hvis myra grøftes.

– Finnes ikke alternativer
Roy Bonnegolt, direktør i Grønt AS, mener derimot det ikke er riktig.

– Det finnes ingen gode alternativer til torv til matproduksjon. Torva brukes til å dyrke nye planter som igjen binder CO2, sier direktøren.

Han mener alternativet er å importere torv fra andre land.

– Den torva vi tar ut i Norge erstatter torv som kommer fra Baltikum eller Sverige. Vi er klare over at vi har et CO2- utslipp på myra, men vi gjør det så skånsomt som mulig.

Grønt AS ser dog også etter alternativer til torv.

– Kokosmasse eller flis kan dyrkes og gir stabil og god kvalitet. Men kokos finnes i all hovedsak på Sri Lanka, så det får vi ikke helt til å gå opp miljømessig heller, sier han.

Direktøren er også uenig i utregningene til SABIMA.

– Vi er uenige med SABIMA når det gjelder deres utregningsmetode og jobber nå med Bioforsk for å finne en bedre måte å gjøre det på, avslutter Bonnegolt.

Ulovlig å stoppe
Plan- og bygningsloven regulerer våtmark. I fylkesmannens svar på klagen står det at konsesjon må gis, med mindre det er en saklig grunn til å avslå.

– Det er ikke lovlig å stoppe torvuttaket slik loven er nå. Plan- og bygningsloven tar hensyn til miljø, men ikke klimabiten. Den teller ikke med antall kilo CO2 fra torvmyren, sier Jens Frølich Holte (H), politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet.

– Det er relativt ny kunnskap at torvmyr er skadelig for klimaet. Det er noe vi må se på videre, forsetter rådgiveren.

I regjeringas forslag til statsbudsjett for 2015 vil departementet bevilge tre millioner til restaurering av myr i Norge. Til sammenligning ble det utbetalt 53 millioner kroner fra departementet til Indonesia i 2013 til vern av myr og regnskog.

– Vi må bruke forskjellige mekanismer for å folk til å forstå verdien av natur- og klimahensyn. I Norge er det mer regelverkstyrt, mens i Indonesia er det mer pengestyrt, sier Frølich Holte.

Han forteller at han etter ett år som politisk rådgiver tenker mer på myra når han går på tur i skogen.

– Flere bør vite om myra, det går nok mange hus forbi, avslutter Frølich Holte.