Vi er på vei mot en verden som er 3,5°C varmere enn før vi begynte å bruke kull, olje og gass. I 2016 var oppvarmingen for første gang over 1°C. I en serie artikler vil vi undersøke hva som allerede skjer med jorda vår.

Se gjerne også del #1 om mat og vann.

Naturen er kompleks. Fjerner vi en bit av puslespillet kan dette ødelegge for helheten. Planter, dyr og områdene de lever i er truet av utbygginger. Hus, veier og industri ødelegger viktige naturområder over hele verden. Når vi i tillegg får global oppvarming blir dette en farlig miks som mange planter og dyr ikke klarer å tilpasse seg.

Gjennom 2016 har vi dessverre sett flere eksempler på hvordan vårt enorme forbruk av olje, kull og gass ødelegger den fantastiske naturen vår.

Havets regnskog ødelegges

Verdens største korallrev er svært truet av global oppvarming. I 2016 kom flere rapporter som viste storstilt bleking av Great Barrier Reef som en følge av varmt og surt hav. Australske myndigheter anslår at nesten en fjerdedel av korallrevene er ødelagt. Dette er svært alvorlig for de mer enn 1500 fiskeartene og 215 fugleartene som lever der, samt for kystfiskerne som lever av fisken.

Hva med fremtiden? FNs klimapanel anslår at selv ved to graders oppvarming vil om lag 1/3 av verdens korallrev bli ødelagt. Med tre graders global oppvarming øker dette til 2/3 av verdens korallrev. Når vi samtidig vet at en halv milliard av jordens befolkning lever nær og av verdens korallrev vil dette ha store negative konsekvenser for mulighetene til å gi folk mat og arbeid.

For Great Barrier Reef anslår forskere at varmen som oppsto i 2016 som følge av El Niño vil kunne bli normalen innen 2030. «Det kommer til å være koraller, men det vil være triste koraller. Det vil trolig være enkeltarter som overlever de ekle forholdene, men vi vil miste mye av det biologiske mangfoldet», sier korallforsker David Kline.

Klimaofferet

Mosaikkhalerotten er trolig det første pattedyret som er blitt utryddet som følge av global oppvarming. Gnageren levde i Torresstredet mellom Australia og Ny Guinea, og ble sist observert i 2009. Etter flere år med leting konkluderte forskere og myndigheter i 2016 at denne nå var utryddet.

Den internasjonale rødlisten har identifisert 477 arter som er truet med utryddelse som følge av global oppvarming. Blant de nye artene som nå er truet finner vi giraffen, hvor 40 prosent av ville giraffer er blitt borte de siste 30 årene.

Se også vår oversikt over 10 arter som trues av klimaendringer.

Hva med fremtiden? FNs klimapanel anslår at omlag 20-30 prosent av verdens plante- og dyrearter står i fare for utryddelse ved en global oppvarming på 2-3°C sammenliknet med før-industriell tid.

Krise for polene våre

Du har kanskje fått det med deg alt, men 2016 har vært et kriseår for polene våre. NASA anslår at 95 prosent av gammelisen (den som har overlevd minst fire år) er borte.

På Svalbard var det i november ti grader varmere enn normalt. 7. oktober ble det satt ny varmerekord for oktober med hele 10,1 varmegrader. Varmen gir store konsekvenser for dyrelivet. I 2012 ble en varm januar på Svalbard etterfulgt av mye nedbør og så kulde. Dermed la det seg et 10-20 centimeter tykt islag over store deler av Svalbard. Isen gjorde at reinsdyrene ikke fikk tilgang til mat, og svært mange rein sultet i hjel.

I Antarktis (sørpolen) har Adeliepingvinen levd i 45 000 år. Over de siste 25 årene er 65 prosent av populasjonen blitt borte og ny forskning viser at utryddelsen vil fortsette med issmeltingen. 

Hva med fremtiden? Global oppvarming er særlig tydelig rundt polene våre, med høyere oppvarming enn gjennomsnittet på kloden. For hvert tonn CO₂ som slippes ut i atmosfæren kan tre kvadratmeter med is i Arktis forsvinne. I den farten er Arktis isfri om sommeren selv ved to graders oppvarming. Rundt to grader frykter mange forskere også at selvforsterkende effekter slår til, hvor permafrosten tiner slik at lagrede klimagasser frigjøres. Åpent hav absorberer også mer varme enn is.

Hva kan du gjøre?

Blir du også bekymret? Vi har samlet noen ting du kan gjøre som virkelig monner for å få ned utslippene.