4. Vi har opplevd kjøling, ikke oppvarming

Dette påstås fra tid til annen av folk som kjemper mot synet om at menneskeskapte utslipp er ansvarlige for den globale oppvarmingen. Statistikken er imidlertid klar: 2016 er det varmeste året noensinne målt, og slår dermed forrige rekord: 2015. Deretter følger 2014, 2010, 2013, 2005 og 2009. 15 av de 17 varmeste årene noensinne målt har kommet siden 2000.

Men, som alle kan se, er det ikke en helt lineær trend. Noen år er varmere, noen kaldere. Dette skyldes værforhold, ikke klimaforhold. Altså: kortsiktige variasjoner, ikke langsiktige trender.

Ser vi flere tiår tilbake i tid, er trenden den samme: jorda varmes sakte, men sikkert opp. Grafen nedenfor viser utviklingen fra 1970 til 2012 (rød linje). Som vi vet, har oppvarmingen fortsatt siden da. Men det vi også ser, er at hvis man plukker start- og sluttidspunkt for sin måling med nennsom hånd, kan man finne tidsperioder som avviker fra trenden, og kan antyde at det pågår en kjøling, eller i det minste en oppbremsing av oppvarmingen (blå linjer). 

Ofte stilles det spørsmål om den globale oppvarmingen når vi opplever perioder med kaldt vær. Vinteren 2014 var det en lang periode i østlandsområdet med kaldt vær. Samtidig var været i Nord-Norge, i havområdene og på Svalbard langt varmere enn normalt, noe som påvirket færre mennesker, men likevel var sant. Selv i en varmere verden kan det komme kalde perioder over tett befolkede områder.

Samtidig er temperaturen i lufta ved jordas overflate bare en liten del av det globale klimasystemet. Varmeenergi lagres aller mest i havene, men også i jordsmonn og bergarter. Dette forsinker og utjevner oppvarmingen av lufta. 93 prosent av energien som er akkumulert i klimasystemet mellom 1970 og 2010 er tatt opp i havet. Grafen under er hentet fra FNs klimapanels femte hovedrapport og viser opptak av energi i klimasystemet 1970-2010. (IPCC 2013 Kap 3 side 264) .