– Alta var et bittert nederlag som jeg aldri kommer til å glemme, sier naturvernveteranen Per Flatberg, som var med på aksjonen for 40 år siden.

– Vi kjempet for viktige naturverdier, men vi tapte kampen om Alta og tapte viktige naturområder, sier han.

Kampen om Alta-Kautokeinovassdraget er ved siden av kampen om Mardøla sommeren 1970 blitt selve symbolet på folkelig motstand mot en kraftutbygging.  Saken fikk stor betydning for behandlingen av kraftutbyggingssaker som kom i etterkant, og ikke minst for arbeidet med samiske rettigheter.

Omkring 10 000 mennesker deltok til sammen i leirene i Detsika og Stilla i årene fra 1979 til -81, i Stillamarsjen som fant sted i 1980 og aksjonene som tettet seg til i 1981. Det ble også arrangert store demonstrasjoner i Alta og i Oslo.

Da Stilla brast 14. januar 1981 ble ti prosent av Norges samlede politistyrke sendt for å fjerne aksjonistene i Alta, en gang for alle. Foto: Norges Naturvernforbund

Mer enn 1000 demonstranter fikk til sammen 5 millioner kroner i bøter. En rekke personer ble også varetektsfengslet høsten 1081, eller måtte i fengsel på grunn av bøter som ikke ble betalt.

4 av lederne – Tore Bongo, Per Flatberg, Alfred Nilsen og Svein Suhr, ble i mars 1983 dømt etter oppviglerparagrafen til betinget fengsel og høye bøter.

Per Flatberg fulgte Altasaken som generalsekretær i Norges Naturvernforbund på 1970-tallet, og senere som informasjonsleder i Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget. Han mener det er mye positivt å trekke fram fra Altakampen når historien skal skrives.

– Altakampen var ikke forgjeves. Det skjedde mye positivt etterpå. For det samiske folk var det et historisk vendepunkt. De fikk Samerettsutvalget og senere Sametinget. Kampen fikk også stor betydning for fremtidig vassdragsvern og naturforvaltning. Vi fikk samlet plan for vassdrag, som redde mange elver, og vi fikk vernet viktige vassdrag i Saltfjellet og Svartisen og senere Vefsna., sier Flatberg.

600 politifolk deltok i aksjonen i Stilla. De var kalt inn fra lensmannskontor over hele landet. Foto: Norges Naturvernforbund

”Aldri mer Alta” har vært et viktig slagord for miljøbevegelsen, og myndighetene har ikke ønsket en ny konflikt som den i Alta. Alta har hatt stor betydning for utviklingen av holdninger i folket til vern av norsk vassdragsnatur.

– Politikerne og myndighetene hadde ikke lyst på flere Alta-kamper. Man sa «aldri mer Alta». Jeg håper at de husker på det når de nå har lyst til å gå løs på vernede vassdrag. Vi må huske på det som skjedde i Alta for 40 år siden. Vi må ikke glemme Alta, sier Flatberg.

Tidslinje:

– Folkeaksjon dannes i juli 1978. På det meste ca. 20000 medlemmer og 85 lokallag

– Utbyggingsvedtak november 1978 (15000 underskrifter mot utbyggingen)

– Folkemøte i Alta 16.1.79 varsler om sivil ulydighet

– Stortinget gjentar utbyggingsvedtaket i juni 1979

– Sommeren 1979: Detsikaleiren med 6.500 deltagere opprettes

– Anleggsarbeidene igangsettes i Stilla 5. juli 1979. Folkeaksjonen blokkerer anleggsveien på ”nullpunktet” i Stilla

– Nytt forsøk på å igangsette anleggsarbeidene 17.september 1979. 40 polititjenestemenn stanses av ca. 150 demonstranter. 92 demonstranter arresteres og bøtlegges.

– Samisk sultestreik på Eidsvolls plass.

– Daværende statsminister Oddvar Nordli 15. oktober: Arbeidet på anleggsveien videreføres ikke før Stortinget har behandlet ny melding

– Stortinget behandler den nye meldingen 30. mai 1980 og opprettholder utbyggingsvedtaket

– Stillamarsjen fra Alta til Masi juli 1980 finner sted med ca. 800 deltagere

– Nyttår 1981: Stillaleiren etableres. Ryddes av 600 politifolk.

– 14. januar 1981 ca. 800 demonstranter aresteres.

– Januar – februar -81: Nålestikksaksjoner. Ny samisk sultestreik

– 24. februar -81: delvis anleggstans – manglende kulturminneunders.

– 5. oktober -81: Anleggsarbeidene gjenoppras ved Tverrelva. 300 politifolk og ny politibåt i Alta

– Høsten -81: En rekke nålestikksaksjoner og det hardner seg til kravene fra reindrifta om anleggstans avvises. Siste aksjon 8.12.81.

– Folkeaksjonen oppløses 24. januar 1982.

– Alta kraftverk settes i drift i 1987. Finnmark Energiverk ønsker i 1992 å selge sin eierandel: Strømmen er for dyr.