Naturvernforbundet sender våre varmeste hilsener til aksjonistene fra Mardøla. Aksjonen ble en svært viktig milepæl for norsk natur- og miljøvern, og for vassdragsvernet i særdeleshet. Aksjonistene tapte kampen om verdens fjerde høyeste foss, men aksjonen endte likevel opp med å bli «alle norske miljøaksjoners mor».

50 år med vassdragsvern

26. august i år er det 50 år siden politiet bar bort naturvernerne fra teltleiren som skulle stanse tørrleggingen av Mardøla. En av verdens vakreste fosser skulle legges i rør. Aksjonen er alle norske miljøaksjoners mor – aksjonen alle senere miljøaksjoner, både sivilt ulydige og lovlige, fra naturvernere har blitt inspirert av og lært av. Den pekte fremover mot Alta-aksjonen, verneplanene for vassdrag og dagens kamp for energisparing og mot naturødeleggende utbygging av vind- og vannkraft.

Mardøla-aksjonen var strengt ikkevoldelig. Her ble prinsippene for moderne sivil ulydighet i Norge knesatt. Prinsipper som i stor grad har blitt fulgt opp i miljøaksjoner senere: om åpenhet, ikkevold, alvorlig overbevisning og et siktemål om å endre samfunnet. Organisasjoner som Natur og Ungdom bruker fortsatt de samme prinsippene når sivilt ulydige aksjoner skal organiseres. Flere av de som skulle prege norsk debatt om natur- og miljøvern i årene etter, som Sigmund Kvaløy Setreng og Arne Næss, var med på å arrangere aksjonene. Blant deltakerne fantes mange som skulle sette sitt preg på Norge i årene etter, sågar senere justisminister Odd Einar Dørum.

Banet vei for ny forståelse av natur

Uten Mardøla-aksjonene, samt de senere aksjonene i Innerdalen mot utbyggingen av Orkla-Grana og Alta-aksjonen, ville langt flere norske elver vært lagt i rør. Disse aksjonene banet vei for en ny forståelse av naturens verdi, spesielt den unike vassdragsnaturen vår. Hadde Norges første verneplan for vassdrag i 1973 sett dagens lys uten Mardøla-aksjonene? Sannsynligvis ikke.

– Jeg var i Mardøla, og aksjonen der fikk stor betydning for fremtidig naturvernarbeid. Mardøla lærte oss mye om hvordan vi kunne arbeide for å verne natur. Aksjonen fikk betydning for synet på vern av vassdrag, tidligere hadde det vært fritt frem for utbygging. Det var synd at ikke Mardøla også ble vernet, og jeg er sikker på at hvis verneplanen hadde kommet noen år tidligere hadde også Mardøla vært vernet. Det var jo et håpløst prosjekt med stor motstand, og Mardøla ville ha hatt en selvsagt plass i verneplanen, sier Naturvernforbundets elvenestor Per Flatberg.

Vassdragsnatur trues fortsatt

Miljøbevegelsen tapte kampen om Mardøla og fossen ble kraftig redusert. Men arven etter aksjonene er svært synlig, blant annet i de 390 vernede vassdragene vi har rundt i Norge. Det siste vassdraget som ble tatt inn i verneplanene, Øystesevassdraget, ble vernet så sent som i 2019, da som det første nye, vernede vassdrag på ti år.

Flere har tatt til orde for å åpne for kraftutbygging i allerede vernede vassdrag. Atter andre vil utvide eksisterende kraftverk, og legge rike sidevassdrag i rør. Dette er en kraftig påminnelse om at truslene mot norsk vassdragsnatur ikke forsvinner, selv om navnet til elva er ført inn i en verneplan. Naturvernforbundet vil arbeide for å ta vare på vassdragsnaturen, både i de vassdragene som er vernet og de som ikke er det, men som har store naturverdier. Samtidig vil vi arbeide for å utvide vernegrunnlaget, slik at også andre nedbygginger enn kraftutbygging blir stanset. Vi har en rik og unik vassdragsnatur i Norge. Mardøla-aksjonene ble startskuddet for den stadig pågående kampen for å ta vare på denne rike, produktive og verdifulle naturen.