Fiskeri og havbruk
Nordmenn er kanskje et folk av fiskere og båteiere, men det er mye vi ikke vet om det fantastiske livet under havoverflaten. Det som er sikkert er at miljøet i havet er under kraftig press fra menneskelig aktivitet.
Havets naturressurser er avgjørende for at verdens befolkning skal få mat, og fiske og havbruk er viktige næringer i Norge. Hva vi gjør betyr mye for hva resten av verden kan ha på middagsbordet. Derfor er vi forpliktet gjennom internasjonale avtaler til å forvalte havressursene forsvarlig.
De fleste norske fiskebestander forvaltes på en måte som hindrer overfiske og kollaps, og mange har bygget seg opp fra svært lave nivåer. Det er imidlertid grunn til bekymring for bestandene i noen områder, og spesielt for mange dyr og planter som lever på bunnen, slik som korallrev. Utstrakt ulovlig og uregulert fiske gjør at det ofte er vanskelig å vite hvor sterkt bestander kan høstes bærekraftig.
Kystfiske må prioriteres
Kystfisket gir høyere kvalitet på matfisken og er mer skånsomt mot naturen enn trålfiske med store fabrikkskip. Store områder tråles mange ganger i året, og tråling har allerede ødelagt mange av Norges kaldtvannskorallrev. Allikevel subsidieres trålflåten med flere hundre millioner kroner årlig gjennom fritak for CO2-avgift på drivstoff.
Naturvernforbundet mener at fiskeripolitikken må legges om. Kystfisket må prioriteres og trålfisket reduseres kraftig, blant annet gjennom å vri insentivene vekk fra bunntrål til mindre skadelige fiskemetoder. Det bør også innføres forbud mot skadelige fiskeredskaper i sårbare fjordområder, og på sikt bør all bruk av bunntrål avvikles.
En fullstendig vridning fra fabrikkskip til mindre båter kan gi 500 nye årsverk i fangstleddet, over 75 prosent reduksjon av drivstofforbruket og forskyving i beskatningsmønsteret mot større fisk.
Oppdrett har for store miljøkonsekvenser
Norge er verdens største produsent av oppdrettslaks. Oppdrettsnæringen har svært stor negativ miljøpåvirkning. Hovedproblemene er genetisk trussel mot villfiskstammene gjennom rømming, overføring av sykdommer fra oppdrettsfisk til vill fisk, utslipp av lusemidler og andre kjemikalier, forurensning av fjordsystemer og press på andre fiskebestander globalt for å fore oppdrettsfisken.
Oppdrett kan ikke erstatte den naturlige produksjonen av mat i havet. Naturvernforbundet mener at oppdrettsnæringens økologiske fotavtrykk må reduseres betraktelig. Dette bør skje gjennom moratorium på nye konsesjoner og avvikling av gamle der driften ikke er bærekraftig. Samtidig må eksisterende oppdrettsanlegg bygges med lukkede løsninger, for å hindre rømming og forurensning. Bruken av kjemiske lusemidler må reduseres kraftig, da disse har vist seg å ha negativ påvirkning på reker, villfisk og andre organismer i havet.