– Klima- og miljødepartementets (KLD) avgjørelse er knusende for nemnda i Hedmark, sier Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet.

KLDs konkusjoner viser at nemnda har foretatt en rekke faglige og juridiske feilvurderinger og at det ikke hadde mandat til å gjøre sitt vedtak den 14. desember 2018.

– Dette er svært alvorlig! Rovviltnamda mister troverdighet som forvaltningsinstans og fører med sin politiske omkamp til økende konflikt i rovdyrdebatten. Det er særdeles skuffende og alvorlig at nemnda vedtok tilleggskvoten på seks jerver på et faglig og juridisk feilaktig grunnlag. Det viser at dette kun er politikk og ikke faktabasert forvaltning av truede og rødlista arter, sier Håpnes.  

Da vedtaket ble fattet, forelå det ingen nye opplysninger i saken, jf. rovviltforskriften § 10 fjerde ledd. Nemnda hadde derfor ikke kompetanse til å fatte nytt vedtak om kvote. Vedtaket er også i strid med instruks av 24. juni 2015. Det forelå heller ingen endring i den faktiske situasjonen per 14. desember 2018 som tilsa at departementets konklusjon i vedtaket 12. september 2018 ikke lenger var gjeldende. Nemndas vedtak 14. desember 2018 står på dette punktet i klar motstrid med departementets vedtak, og anses å være i strid med naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav c.

Seks jerver ble skutt på en ugyldig tilleggskvote i desember 2018. Tre av jervene ble skutt i ulvesona. Sona er også prioritert yngleområde for jerv. KLD sa allerede høsten 2018 klart fra om at det var uaktuelt som lisensjaktområde for jerv, noe nemnda også ignorerte. Naturvernforbundet påpekte tre dager etter nemdas vedtak at vedtaket var både faglig og juridisk feil. Frobundet tok umiddelbart kontakt med rovdyrnemnda og KLD og gikk ut media. Naturvernforbundet klaget deretter på vedtaket og satte fram krav om oppsettende virkning for å sikre en grundig faglig og juridisk vurdering før dyrene ble skutt.

– Nå har vi fått fullt medhold, men det har gått nesten seks måneden siden at dyrene ble skutt! Saken viser at rovdyrene mangler beskyttelse og at vi som påklager ikke får prøvd sakene reelt før irreversibel gjennomføring av ugyldig vedtak blir gjort. Det er skammelig at KLD ventet til jervene var skutt for så å bruke mange måneder på å konkludere med at dette både var faglig feil og et juridisk ugyldig vedtak, sier Håpnes.

Naturvernforbundet viser til at de fire hovedargumentene som nemnda la til grunn entydig tilbakevises i klageavgjørelsen fra KLD, og at det var faglig feil av nemnda å:

– bruke relativt rask skyting av første kvote som et argument for å øke kvoten
– hevde at tidligere vedtak var basert på andre bestandsopplysninger
– påstå at det var dokumentasjon av nye jerveskader på sau
– bruke relativ lav andel av skutte hunnjerver som argument for ny kvote

Disse feilaktige argumentene bemerket Naturvernforbundet allerede da forbundet ba om oppsettende virkning i desember 2018 før jervene var skutt. Forbundet anså at å gi klagen oppsettende virkning var eneste virkemiddel for å kunne etterprøve vedtaket gjennom en faglig og demokratisk prosess uten at konsekvensene ble irreversible skader på jervebestanden i regionen. Naturvernforbundet viste også til at det allerede var skutt 16 jerver på den opprinnelige kvoten i Hedmark.

– Kunnskapsgrunnlaget er satt helt til side i saken. Det er fundamentalt feil at det er skyting av seks nye jerver som prioriteres framfor en faglig og juridisk tilfredsstillende vurdering av feilaktig og ugyldige lisenskvoter på en rødlistet og sterkt truet art, sier Håpnes.

 Naturvernforbundet viser også til at Norge har et internasjonalt ansvar for å bevare jerven siden vi forvalter en relativt stor andel av den totale europeiske jervebestanden.

– Jervesaken i Hedmark sist vinter viser at rovdyrnemnda igjen gjør en ny, total feilvurdering som kun bidrar til å øke konfliktnivået i rovdyrsaker. Rovdyrnemndene driver politisk omkamp framfor å forvalte rovdyrforliket basert på et todelt mål der de også skal sikre at rovdyra forvaltes på økologisk og børekraftig måte. Dette må være siste gang rovdyrfiendtlige politikere settes til å forvalte rødlista og svært truede arter. Det viser med all tydelighet at dagens regionale rovdyrforvaltning virker mot sin hensikt og at sammensetningen av nemndene må endres, slik også fagmiljøene har påpekt i evalueringsrapporten, konkluderer Arnodd Håpnes.