Anders Haug Larsen, klimarådgiver i Naturvernforbundet 

FNs klimapanel kom denne uken med sin tredje delrapport. Rapporten tar for seg tiltak for å unngå de farligste konsekvensene av klimaendringer. Beskjeden er klar: Vi må erstatte bruken av fossile energikilder som olje, kull og gass med miljøvennlige alternativer så raskt som mulig. På sikt må vi slutte å bruke fossile energikilder, og denne omstillingen må gå raskere i de rike OECD-landene enn i resten av verden. Men for bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass er det andre konklusjoner som er mer beleilige å framheve. De mener rapporten viser at vi bør utvinne mer gass i Norge. 

Dette er en optimistisk lesning fra oljelobbyens side. En av klimapanelets viktigste konklusjoner er at verden har et «karbonbudsjett» som vi må holde oss innenfor, for å ha en rimelig sjanse til å klare å unngå en global oppvarming på mer enn to grader. Karbonbudsjettet er på om lag 1000 milliarder tonn CO₂ fra og med 2010. Det gir oss litt tid til å legge om kursen, men med årlige utslipp på om lag 50 milliarder tonn CO₂ krymper handlingsrommet raskt.

I denne overgangsfasen viser klimapanelet til scenarier der gass kan være en mellomløsning, dersom det erstatter kull. Men å hevde at dette bør innebære økt olje- og gassutvinning på norsk sokkel, blir feil. 

Det er allerede funnet langt mer olje, kull og gass enn hva vi kan tillate oss å utvinne. Selv om all kull og olje blir liggende i bakken fra og med i dag, vil kun mellom 20 og 60 prosent av kjente og utvinnbare gassreserver kunne bli utnyttet. Dessverre kommer trolig olje og kull til å fortsette å spise av karbonbudsjettet i årene framover, noe som begrenser rommet for gass ytterligere. I tillegg fremhever klimapanelet at de globale utslippene fra olje, kull og gass må ned mot null i midten av dette århundret. Da framstår det som meningsløst å skulle lete etter enda mer olje og gass på norsk sokkel som vil medføre klimagassutslipp i flere tiår framover.

Et nøkkelspørsmål i klimapolitikken er spørsmålet om fordeling av utslippskutt. Når verden kun kan utvinne en liten del av olje-, kull- og gassreservene, blir spørsmålet hvem som skal ha rett til å forsyne seg av de siste restene. Vi mener det må være landene som historisk sett har forurenset mest, de med best økonomisk og institusjonelle muligheter til utslippskutt og land med høye utslipp per innbygger som må stå for de største utslippskuttene, og for arbeidet med å vri økonomien bort fra fossile energikilder. Da er det ikke Norge som bør få retten til den siste oljen og gassen verden kan tillate seg å bruke.

Norsk olje og gass’ argument blir enda mer tvilsomt når vi ser på hvem Norge faktisk eksporterer gass til. FNs klimapanel peker nemlig på at utfasingen av fossil energi må gå enda raskere i OCED-landene enn i resten av verden. At gass kan spille en overgangsrolle for å erstatte kullkraft i Kina eller Brasil, er av liten betydning for diskusjonen om hva slags energi Norge skal eksportere til Europa i tiårene framover.

I alle tilfeller kan fossilgass bare kalles et mer miljøvennlig alternativ når den erstatter kull. Det er tvilsomt om dette skjer ved norsk gasseksport til Europa og ved tildeling av nye letearealer på norsk sokkel. Her ligger bevisbyrden hos olje- og gassnæringen. Vis oss at nye leteområder bare vil gi utvinning av gass, ikke olje. Vis oss at gassen herfra vil erstatte kullkraft i Europa. Og vis oss samtidig at den ikke utkonkurrerer fornybare energikilder eller energieffektivisering. Det regnestykket har dere til gode å komme med, og det tror vi ikke dere klarer, først og fremst fordi det ikke er tilfelle.

Svaret på klimapanelets beskjed om at vi så raskt som mulig må komme oss bort fra fossile energikilder, bør derfor være varige løsninger der vi er trygge på miljøeffekten. Vi kommer derfor til å arbeide for energieffektivisering og fornybar energi. Og vi kommer fortsatt til å hevde at norsk gass ikke er noen klimaløsning. Det gir rapporten fra FNs klimapanel oss et godt grunnlag for – hvis man tar seg tid til å lese hele.