En av Norges mest truede fugler er dverggåsa, Anser erythropus. Den forekommer kun i Finnmark og har blitt redusert med svimlende 99 prosent de siste hundre åra.

Fram til midten av 1900-tallet var dverggås en vanlig art i Nord-Norge med en hekkebestand på rundt 10 000 individer. Deretter fulgte en dramatisk nedgang. I dag er det under 50 fugler som kan få nye unger.

I 2011 ga regjeringen dverggåsa status som prioritert art og den har sin egen forskrift og en egen handlingsplan.

Det er kun 14 prioriterte arter i Norge, og disse skal få spesielt god beskyttelse.

Fra Finnmark til Hellas

Grågåsa får unger (hekker) i Finnmark, og flyr til Hellas på vinteren. Den lever i fjellet der den spiser gress og andre planter.

CC BY 4.0 Terje Kolaas

Porsanger er kommunen som har fått et spesielt ansvar for å ta vare på dverggåsa. Etter overvintringen i Hellas flyr nemlig gjessene nordover og lander på Valdakmyra i Porsanger i mai. Der beiter fuglene i noen uker før de drar til øde fjellområder lenger inn i landet. Hunnen legger fire til seks egg og ruger i cirka fire uker, godt passet på av hannen. I september samles gjessene igjen på Valdakmyra for å beite før reisen til Hellas.

Innsats for å redde arten fra utryddelse

Jakt er en av grunnene til at bestanden har blitt kraftig redusert. Nå er det innført jaktforbud mot alle typer gjess i dverggåsas områder, for å unngå utilsiktet felling av dverggjess. Allikevel pågår det ulovlig jakt, særlig langs trekkrutene.

Det blir tatt ut rødrev fra grågåsas hekkeområder i forkant av hekkesesongen, for å unngå predasjon.

Et viktig tiltak er å sikre hekke- og rasteområder mot forstyrrelser. Det viktige rasteområdet på Valdakmyra i Stabbursnes naturreservat har ferdselsforbud som skal sikre at fuglene kan lete etter mat i ro og mak i den viktige hekketida.