– Intensiv hogst truer norske skoger
– Situasjonen for norske skoger er dramatisk. Dagens skogsdrift truer mangfoldet i skogen og er også dårlig for klimaet. Vi går nå ut og krever store endringer i norsk skogforvaltning, sier Truls Gulowsen, nyvalgt leder i Naturvernforbundet.
Den dårlige forfatningen til norske skoger sto sentralt da Naturvernforbundet denne helgen var samlet til landsmøte. Det hogges mer intenst enn noen gang. Tall fra NIBIO/Landskogtakseringen viser at Norge kun har 20 prosent igjen av eldre skog som ikke er utsatt for flatehogst. Andelen er betydelig mindre i lavlandet og i skoger med høy produktivitet. Tapsraten for slik skog er doblet fra perioden 1998-2014 til perioden 2014-2018.
– Skognæringen har fått lov å ta all kontroll over skogforvaltningen. Storting og Regjering har abdisert. Det er på høy tid at myndighetene tar tilbake makten og redder det som er igjen av umistelige skoger, sier Gjermund Andersen, leder i Naturvernforbundets skogutvalg.
Hele 60 prosent av Norges 44 000 arter lever i skogen. Samtidig lever halvparten av de truede artene i Norge i skog, og 85 prosent av dem er truet av skogbruket. Norge ligger også dårlig an med skogvernet. Bare 3,8 prosent av den produktive skogen er vernet. Naturvernforbundet roper nå varsko og krever store endringer i skogforvaltningen.
– Ropene om et annet skogbruk blir stadig mer høylytte. Vi må få en overgang fra flatehogst til et skogbruk som tar hensyn til artene som lever der, sier Andersen.
Norge har som nasjonalt mål at skogen skal ha god økologisk tilstand. For å få det til må norsk skogbruk dreies fra et intensivt industriskogbruk, til et klima- og natursmart skogbruk som både på kort og lang sikt er økologisk bærekraftig. Skoglovens bærekraftforskrift må endres slik at den setter strengere og tydeligere krav til skogbruket, og det må kontrolleres at disse kravene blir fulgt. Kartleggingen av verdifulle biotoper må også bli bedre.
– Skogens rolle i klimasystemet og skogbrukets påvirkning er mer kompleks enn skog- og klimapolitikken så langt har tatt inn over seg. For de fleste klimatiltakene i skog er det stor usikkerhet knyttet til om de virkelig vil være positive for lagring av karbon, spesielt på kort sikt for å oppfylle vedtatte klimamål innen 2030 og 2050. Samtidig vet vi at mange av dem vil være svært uheldige for naturmangfoldet, sier Gulowsen.
Skogen inneholder en tredjedel av karbonet i norsk natur. Opp mot 80 prosent av dette karbonlageret finner vi under bakken, mye av det er sopp (mycorrhiza) som samspiller med røttene. Karbonlageret i bakken bygges opp over lang tid, og er størst i gammel skog. Vern og skånsom drift i gammel skog som ikke er flatehogd er derfor viktige tiltak for å ta vare på både karbonlageret og utrydningstruete arter.
Et hogstfelt kan være en kilde til netto utslipp av CO2 i 10 -20 år etter hogsten, og fremdeles vil det ta lang tid før karbonlagrene både over og under bakken blir like store som før hogsten. Hogstfelt vil derfor føre til mindre lagret karbon på kort sikt, og vil gjøre det vanskeligere å nå klimamålene for 2030 og 2050. Derimot vil skog som ble hogd for flere ti-år siden, og som er i god vekst i dag, være til god hjelp for å nå disse målene. På lengre sikt vil et bærekraftig skogbruk være et viktig klimatiltak, bl.a. fordi trevirke kan erstatte mer energiintensive materialer som betong og stål.
Skogsdriften skal gjennomføres i samsvar med skoglovens «Forskrift om bærekraftig skogbruk». Den gir pålegg om å følge «Norsk PEFC Skogstandard», som har mange krav – til miljøverdier, nøkkelbiotoper, hogstformer, opplevelsesverdier osv. Kommunene skal føre tilsyn med at forskriften og kravene i skogstandarden etterleves. I praksis synes det likevel som myndighetene stoler på at skogeierne og entreprenørene som gjennomfører hogsten etterlever kravene til bærekraft, uten at det brukes ressurser på oppfølging og tilsyn. Selv om Riksrevisjonen allerede i 2012 uttalte at dette er en alvorlig mangel ved skogforvaltningen, ser det ikke som situasjonen er blitt bedre.
– Naturvernforbundet har flere ganger tatt opp konkrete tilfeller der vi mener kravene til bærekraft ikke er oppfylt. Det har vist seg svært vanskelig å få gehør for dette i kommunene og i skognæringa. Det er vanskelig å straffeforfølge brudd, fordi kravene ikke er konkretisert i selve forskriften, sier Gulowsen.