Tidligere flommet fjellet over av lemen med 3-5 års mellomrom, men de siste tiårene har noe skjedd. Det har ikke vært et toppår for lemen siden 2001, og før det var det 20 år siden den forrige masseforekomsten. Det har rammet en rekke rovdyr og rovfugler som har knyttet sin eksistens til toppene i smågnagerbestandene, fordi de bare våger å bringe frem unger når det er nok mat i fjellet.

Lemen på sykehus
Men i år skulle altså maten, eller lemenene, velte innover fjell og vidder, i horder man ikke har sett maken til på 40 år. Det har vært så mye lemen at de på sykehuset i Levanger så seg nødt til å sette opp følgende skilt i september: ”Hvis du oppdager lemen her i gangen så kontakt oss i informasjonen snarest!”

Fjellrev, dverggås og snøugle har lenge befunnet seg på randen av utryddelse i Norge. Årets rekordhøye ynglingstall skyldes ikke bare lemen, men også målrettede tiltak gjennom mange år, skal vi tro forskerne.

Opptur for dverggåsa
Dverggåsa var en gang et vanlig syn, men i løpet av de siste hundre årene er bestanden redusert med 99 prosent. Nå peker pilen endelig i riktig retning. I 2011 er det observert 13 ungekull med til sammen 45 unger. Ikke siden 1995 har det vært observert flere dverggjess på rasteområdet på Valdakmyra i Porsanger.

– Bestanden var så liten at vi lurte på om de hadde noen sjanse. Nå gir noen år med god ungeproduksjon grunn til å håpe på en fremtid for dverggåsa i Norge, sier seniorrådgiver Morten Ekker i Direktoratet for naturforvaltning.

Dverggåsa har fått egen handlingsplan, og siden 2008 har man skutt rødrev i hekkeområdene for å hindre at de tar gåsekyllinger. I år har god tilgang på lemen gjort reven mindre opptatt av gjess. I tillegg har direktoratet arbeidet med å sikre dverggåsas trekkruter til overvintringen i Hellas.

Historisk for fjellreven
Den kritisk truede fjellreven har også hatt et historisk godt år. Minst 270 valper er født, og nesten halvparten av dem er født av dyr som er satt ut gjennom Avlsprogrammet for fjellrev, som ble startet i 2005. For ti år siden var fjellrevene i Sør-Norge nesten utryddet. Nå utgjør de nesten halvparten av den norske bestanden. Fjellreven er blant artene som myndighetene har bevilget mest penger for å redde.

– Det er litt tidlig å sprette sjampanjen, men årets yngling er veldig lovende, sier seniorforsker Arild Landa i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet mener at sjansen for å beholde fjellrev og dverggås i norsk natur har økt, og hun synes det er ”ekstra morsomt” at så mange valper er født av fjellrever som er satt ut.

– De gode resultatene for disse artene forteller oss også at det nytter å sette inn tiltak for å redde truede arter. Det gir oss et godt håp for framtida, sier Sørensen.

Beste år siden 1978
Tidligere hekket snøuglene helt ned til Hardangervidda. Nå er fuglene i hovedsak funnet hekkende i de tre nordligste fylkene, hvor de lever i utkanten av artens utbredelsesområde. De siste 30 årene har snøuglene hekket stadig sjeldnere i Norge, men 2011 kan bli et vendepunkt. I år er det registrert mer enn 40 hekkende par.

– Dette er det beste året siden 1978, sier forsker Karl-Otto Jacobsen i NINA.

– Det er vanskelig å si om antall snøugler i Norge er på vei opp. Det avhenger av om vi får regelmessige smågnagerår. Får vi det i tiden som kommer, ser jeg ikke bort ifra at snøugla også kan etablere seg i Sør-Norge, sier Jacobsen.

Hva med planløse arter?
Fjellrev og dverggås er blant 14 arter som har egen handlingsplan. I tillegg er ytterligere 11 under utarbeidelse. Antallet er likevel lavt med tanke på behovet for tiltak. Det finnes 2400 truede arter i Norge, og 277 av dem er kritisk truede. Hva gjør Miljøverndepartementet for dem? Heidi Sørensen svarer at all utryddelse skal stanses innen og at status for arter i nedgang skal være forbedret innen 2020. De mest truede skal være ”prioriterte arter”.
– Arbeidet med å peke ut prioriterte arter vil fortsette i 2012. Staten gir tilskudd til tiltak for å ta vare på de prioriterte artene, sier Sørensen.