FNs nye Naturavtale: skal stoppe miljøkrim og verne mer av land og hav
Naturtoppmøtene er nok mindre kjent enn klimaforhandlingene, men ikke noe mindre viktige. Vi står midt i en global naturkrise, og noe må gjøres.
-Naturtoppmøtene er nok mindre kjent enn klimaforhandlingene, men ikke noe mindre viktige. Vi står midt i en global naturkrise, og noe må gjøres, raskt sier Naturvernforbundets nestleder Pernille Hansen.
– Det er toppnivå internasjonale forhandlinger, mye står på spill, og naturvernere verden over har forventninger om at det skal komme noen konkrete mål og tiltak ut av forhandlingene.
30% vern innen 2030
Et av avtaleutkastets mest omtalte mål handler om å sikre at minst 30% av land og hav verden over settes av som effektivt forvalta verneområder.
-Naturvernforbundet støtter, sikkert ikke overraskende, en slik kraftig utvidelse av mengden vern, da vi vet det er en effektiv og billig måte å styrke plante- og dyrelivet, sier Naturvernforbundets marinbiolog Per-Erik Schulze. Han følger spesielt med på hva for betydning Naturavtalen kan få for livet i havet, både langs norskekysten og globalt. Naturvernforbundet har i en rekke kronikker tatt til orde for at det haster med mer effektivt marint vern, at marint vern er bra for både fisken og oss, og at Oslofjorden er et eksempel på havområde som trenger akutt førstehjelp og vil vinne på mer vern.
Naturvernforbundet har også pekt på faren ved å lage «papirparker» uten ekte vern og at vernearbeidet i Norge går langsomt. I en evaluering av Norges oppfølging av forrige naturavtale i FN (2010-2020) viser Naturvernforbundet og andre miljøorganisasjoner at Norge har sviktet naturen det siste tiåret.
Forslaget til avtaletekst om 30% vern som Norge og over 100 land har sagt de støtter lyder:
«Target 3. Ensure that at least 30% globally of land areas and of sea areas, especially areas of particular importance for biodiversity and its contributions to people, are conserved through effectively and equitably managed, ecologically representative and well-connected systems of protected areas and other effective area-based conservation measures, and integrated into the wider landscapes and seascapes.”
For Norge som havnasjon er det også spesielt verdt å merke seg forslaget til mål om å stoppe tjuvfiske og annen faunakrim:
«Target 5. Ensure that the harvesting, trade and use of wild species is sustainable, legal, and safe for human health.”
Se video om 30% havvern fra Global Ocean Alliance der Norge er med
På bordet: Gode globale naturvernmål, mangler ennå gjennomføringsplan
Hvor effektiv den nye globale naturavtalen blir til å ta vare på natur avhenger ikke bare av målsettingene, men også hvordan man legger opp systemer for gjennomføring og rapportering av resultater. Det er også viktig med gode, inkluderende prosesser for vernearbeidet i hvert land.
Naturvernforbundet har gjennom samarbeid med blant annet Regnskogsfondet, Sabima og WWF i Forum for Utvikling i Miljø (ForUM) laget et felles, omforent posisjonsnotat med råd for Norge i forhandlingene. Vi har også sammen en plass i den norske forhandlingsdelegasjonen. FN-naturtoppmøtets offisielle nettsider inneholder mye detaljer om naturavtaleforhandlingene men kan være vanskelige å forstå. Dette er en av grunnene til at det er viktig at NGOer er tilstede, følger med på og tolker hva som skjer.
Et par gode og inspirerende nettsider om mulighetene med den nye naturavtalen finner du for eksempel hos høyambisjonskoalisjonen av land www.hacfornatureandpeople.org og hos verdens naturvernunion IUCN https://naturebeyond2020.com/
Hovedanbefalingene fra norske ForUM kan du lese under her (på engelsk), nærmere bakgrunn og begrunnelse finnes i posisjonsnotatet:
ForUMs anbefalinger for naturavtalen:
30 per cent by 2030
- Protecting the world’s remaining highly intact ecosystems and habitats, including large contiguous rainforests, should be a first priority in order to halt biodiversity loss.
- The suggested draft target to effectively protect at least 30% of the world’s lands and oceans by 2030 should be kept, including the drafted mentions of PAs and PA systems to be effectively and equitably managed, ecologically representative, and well-connected systems. Both the target and the implementation mechanisms should recognize and safeguard indigenous peoples’ customary use and rights to territories, waters, and resources, as well as recognize and support their governance systems.
- Spatial plans for all areas should be biodiversity inclusive, ensure sustainable management, avoid degradation from infrastructure and other drivers of land and sea-use change, retain highly intact ecosystems and other areas of particular importance for biodiversity such as the remaining tropical rainforests, include restoration efforts, and safeguard the rights and customary use of indigenous peoples to lands, waters and resources.
- Restoration efforts must prioritize degraded areas over destroyed ones, consider a landscape approach that aims to restore functionality, and encourage and support indigenous led activities.
Implementation mechanism
- Strong implementation, monitoring and reporting mechanisms are fully integrated and adopted with the framework.
- The draft text on responsibility and transparency is significantly strengthened, ensuring the inclusion of an effective implementation mechanism that allows for a ratcheting of actions over time.
- Indicators for all targets should be clear and measurable, focussing on the effectiveness of actions as well as real biodiversity gains, and safeguarding indigenous peoples’ rights and other human rights.
- Indicators for Target 3, the 30% protection of land and sea by 2030 target, need to be consistent with established IUCN standards for protected areas and other effective areabased conservation measures, i.e. avoiding “paper parks” and ensuring a rights-based approach.
Resource mobilization
- All actions are focused on halting and reversing biodiversity loss.
- Actions are directed at ensuring that the destruction of nature and biodiversity seizes to be profitable.
- All funds, subsidies, and incentives harmful to biodiversity are phased out and redirected to nature positive actions.
- That Norway increases financial resources to at least match other pledges made for financing halting biodiversity loss and putting it on a path to recovery in their commitment to the GBF.
Strengthen the rights-based approach
- Human rights language is strengthened; anchoring concepts like “rights-based approach” and operationalizing its implementation.
- The GBF text and implementation mechanisms ensures the protection, information, participation, and justice of environmental defenders, many of them IPLCs.
- Recognizing and supporting IPLC management and governance systems.
- Securing a human rights-based approach with special emphasis on indigenous peoples’ rights by including specific text to secure this in key targets, as well as in the monitoring,reporting, and implementation mechanisms -especially in the sections that address area based protection, coastal protection, and land-use planning.
- Prioritizing equitable and rights-based Nature-based Solutions; facilitating nature’s ability to store carbon and strengthen nature’s resilience as well as safeguarding and strengthening biodiversity.