EU forbyr engangsplast – hva nå Norge?

Etter flere måneder med forhandlinger har EU endelig blitt enig om å forby en hel rekke med forsøplende engangsplast. Blant de produktene som nå skal forbys finner vi alt fra plastbestikk til sugerør, q-tips og andre unødvendige engangsartikler av plast.

Søppel

Lovteksten som er vedtatt er et viktig skritt i riktig retning når det gjelder å takle forurensning av plast, men uheldigvis ser den ikke ut til å ta hensyn til at en løsning på plastkrisen haster.

Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

-EU fortjener ros for å være først ut med nye lover for å redusere engangsplast og jobbe for reduksjon av plastforurensning på land og i havet. Men det som er mindre bra er at plastlobbyen var i stand til å forsinke og svekke ambisjonen på enkelte områder, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

 

Det EU gjør er bra, men mye gjenstår

Noe av det viktigste som ble vedtatt var et forbud mot flere typer engangsartikler av plast, bl.a. tallerkener og bestikk. Det blir også et forbud mot matbeholdere og drikkekopper av isopor (ekspandert polystyren). EU vedtok også at man skal sikre at produsenter av engangsprodukter betaler for avfallshåndtering og opprydding av disse, hvor bl.a. sigarettsneiper og fiskeredskap er inkludert .

Selv om EU har mange gode tiltak, gjenstår det fortsatt mye arbeid før vi blir kvitt plastforsøplingen. Istock: petekarici

-Avtalen kommer likevel til kort på noen viktige områder. Det ble ikke satt noen felles bindende mål for EU med tanke på å redusere forbruket av matbeholdere og kopper, og heller ingen forpliktelse for EU-land til å vedta egne mål. Det ble dessuten vedtatt at 90% av alle plastflasker skal samles inn separat innen 2029, noe som dessverre er en fireårig forsinkelse fra det opprinnelige forslaget om 2025, sier Lundberg.

Norge står nå for tur

Her hjemme har regjeringen valgt å vente og se hva som blir vedtatt i EU. Klima- og miljødepartementet bestilte sommeren 2018 en utredning fra Miljødirektoratet om et eventuelt norsk forbud mot engangsplast. Utredningen skal etter planen legges fram våren 2019 og vil være et viktig grunnlag for veien videre.

Nå må også Norge feie for egen dør. Istock: Max_grpo

-Nå må Norge, som en av verdens største bidragsytere til olje- og plastproblematikken, feie for egen dør og være minst like ambisiøs som våre naboland i EU. Norge har nå sjansen til å ta på seg ledertrøya og vise verden at vi tar vårt ansvar på alvor. Det er spesielt vi som har tjent oss rik på olje og plast som nå må omstille oss i stor skala ved å sette strenge krav om reduksjon av unødvendig og forsøplende engangsplast. Det vil sende et sterkt signal til resten av verden og vil kunne ha enorm effekt, sier Lundberg.

Plastforsøpling fra fiskeriutstyr utgjør en stor trussel for livet i havet. Istock: Aryfahmed

Dette er hva som ble vedtatt av EU

Det som er bra;

  • Et EU-bredt forbud mot bruk engangsprodukter av plast, som bl.a. omfatter q-tips, sugerør, tallerkener, bestikk, rørepinner, ballongpinner, oxo-nedbrytbar plast, samt matbeholdere og drikkekopper av isopor
  • Utvidet produsentansvar, noe som betyr at produsenter (inkludert store tobakkselskap og andre giganter som Coca Cola, Pepsico og Nestle) må betale for avfallshåndtering, opprydning og bevisstgjøring vedrørende ulike engangsartikler av plast
  • En mulighet for EU-landene til å vedta markedsbegrensninger for matbeholdere og kopper
  • En forpliktelse for EU-landene å redusere forbruksavfall fra tobakksfilter som inneholder plast – som for øvrig er en av de mest forsøplende produktene i EU
  • En utvidet produsentansvarsordning for fiskeredskap, og et krav til medlemslandene om å overvåke innsamlingsgraden og fastsette nasjonale innsamlingsmål
  • Sikre at alle drikkeflasker inneholder minimum 30% resirkulert materiale innen 2030
  • Merking av plastinnhold i produkter og miljøkonsekvensene ved forsøpling av disse, samt tydelig informasjon om riktig avfallshåndtering.

Det som ikke er bra;

  • Ingen bindende mål for hele EU om å redusere forbruket av matbeholdere og drikkekopper, og heller ingen forpliktelse for medlemslandene å vedta egne mål. I stedet har de valgt å gå for en mer diffus og lite forpliktene formulering om at alle landene må «betydelig redusere» sitt forbruk.  
  • En fireårig forsinkelse på målet om at 90% av alle drikkeflasker skal samles inn. Dette er nå flyttet fra 2025 til 2029, med et delmål på 77% innen 2025.
  • En forsinkelse på tre år, fra 2021 til 2024, før alle drikkebeger må ha lokk og korker festet til seg for å redusere omfanget av at mindre deler havner på avveie.

*Disse tiltakene gjelder for all engangsplast som er oppført i EU-direktivets vedlegg, også inkludert biobasert og biologisknedbrytbar plast.