Hva nå med klima- og miljøpolitikken?
Valget av Donald Trump som president skaper stor usikkerhet om klima- og miljøpolitikken, både i USA og i det internasjonale miljøsamarbeidet.
Donald Trump har i valgkampen sagt en rekke ting som tilsier at han kan bli en katastrofe for klima og miljø. Han har blant annet sagt han vil:
– Kansellere Paris-avtalen.
– Kutte alle økonomiske bidrag til klimatiltak gjennom FN.
– Fjerne Obamas reguleringer for å kutte klimagassutslipp, blant annet for kull, olje og gass.
– Legge ned det amerikanske miljødirektoratet (Environmental Protection Agency).
– Fjerne føderal støtte til ren energi.
«Nå må vi håpe at presidenten Trump tar mer klima- og miljøansvar enn den Trump vi så i valgkampen, sier Silje Lundberg, leder i Naturvernforbundet.»
Hva skjer da med amerikansk utslipp?
Skulle Trump gjennomføre det han har sagt i valgkampen vil dette øke utslippene av klimagasser betraktelig. Kanskje så mye som 3,4 milliarder tonn fra nå og frem til 2025, sammenliknet med hva Obama la opp til (og som USA har forpliktet seg til gjennom Paris-avtalen). Dette tilsvarer omtrent halvparten av utslippskuttene som er lovet under Paris-avtalen frem til 2025.
Kan Trump trekke USA fra Paris-avtalen?
Ja, det kan han. I utgangspunktet har han fire valg:
1. Trekke USA fra avtalen. Reglene i Paris-avtalen tilsier at land først etter tre år kan søke om fratredelse. Deretter tar det ett år før landet formelt er ute av avtalen. Dette kan altså tidligst skje i 2020. Han kan enten gjøre dette selv, eller sende Paris-avtalen til Senatet hvor de trolig vil avslå avtalen.
2. Levere svakere klimamål. De endelige klimamålene under Paris-avtalen skal leveres til FN innen 2020. Det vil da være mulig for USA å levere et svakere klimamål.
3. Trekke USA fra hele klimakonvensjonen som Paris-avtalen bygger på. På den måten trekker de seg også fra Paris-avtalen. Dette er lite sannsynlig, men mulig å gjennomføre i løpet av ett år.
4. Ikke gjennomføre målene i Paris-avtalen. Juridisk sett er USA bare bundet til å levere og kommunisere sine klimamål, ikke til faktisk å gjennomføre målene.
Hva blir konsekvensene for klimaforhandlingene?
Paris-avtalen trådde i kraft når minst 55 land som representerer minst 55 prosent av utslippene hadde ratifisert den. Dette kravet vil være oppnådd selv uten USA.
På kort sikt har valget av Trump skapt stor usikkerhet i de pågående klimaforhandlingene i Marrakech. Særlig er mange fattigere land svært bekymret for den økonomiske støtten til klimatiltak fra USA. Samtidig er alle opptatt av at Paris-avtalen ikke kun er avhengig av USA og at klimadugnaden må fortsette.
Om Trump faktisk vil trekke USA fra Paris-avtalen er fremdeles uklart. Skulle han gjøre det, eller ikke etterleve USAs klimaforpliktelser, vil det skape et dårlig samarbeidsklima med andre land. Dette kan igjen gjøre det vanskeligere for Trump å oppnå resultater på andre prioriterte områder som frihandel og bekjempelse av terrorisme.
Er alt klimahåp ute?
Trump er uten tvil dårlig nytt for klimaet. Men det går an å se for seg en utvikling som ikke er like dyster.
USA er mer enn landets president. Det skjer en enorm mobilisering på bakken for et grønt skifte og for å tilpasse seg de klimaendringene millioner av amerikanere opplever på kroppen. Nye allianser mellom religiøse grupper, afroamerikanere, urfolk, studenter, miljøbevegelsen og kjendiser som Leonardo DiCaprio har vokst frem de siste årene.
Håpet ligger i at:
– Stater, byer og enkeltpersoner i USA kan fortsette å gjennomføre klimatiltak. For eksempel skjer det mye positivt i California og New York.
– Den teknologiske utviklingen innen ren energi vil fortsette. Gradvis blir ren energi mer konkurransedyktig sammenliknet med kull, olje og gass. Men utviklingen vil trolig gå saktere uten USA.
– Amerikanske klimaaktivister vil fortsette å jobbe for lokale klimaløsninger, slik de gjorde under president George W. Bush.
– Trump og republikanerne muligens griper mulighetene som ligger i å skape grønne arbeidsplasser.
Hva med andre miljøsaker?
Trump har sagt lite konkret om andre miljøsaker, men har i valgkampen uttalt at tilgangen til rent vann kanskje er «den viktigste saken nasjonen står overfor» og at offentlige landområder bør forbli føderal eiendom.
«Løsningen på de store klima- og miljøutfordringene vi står overfor er fortsatt den samme: Vi må alle finne sammen og skape en mer rettferdig verden som lever i pakt med naturen. Den kampen fortsetter for fullt, sier Lundberg.»