Jervetispa streifer over vidder og myrer, på jakt etter mat til ungene i hiet. Hun vet ikke at norske myndigheter har
bedt jegere fra Statens naturoppsyn å følge etter henne inn i hiet og skyte både henne og ungene hennes.

– Ingen annen nasjon bruker slike barbariske metoder. Dette er uverdig naturforvaltning, sier biolog og fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

Norske myndigheter hadde lenge som mål å utrydde jerven fra norsk natur, og jegerne ble belønnet med skuddpremie. I 1973 ble jerven fredet i Sør-Norge, men da var den allerede utryddet i landsdelen. Fredningen hjalp, og på slutten av 1970-tallet vandret jerven igjen inn i landsdelen, hvor den etablerte seg på Dovrefjell. Siden den tid har jervebestanden i Norge vokst.

Rekordjakt
Nå er det registrert i underkant av 400 dyr i Norge, og i 2011 var det 58 ynglinger. Det er langt mer enn stortingspolitikerne har bestemt at det skal være. I rovviltforliket fra 2011 ble det bestemt at 39 jervepar skal få lov til å bringe frem unger hvert år. Presset på å skyte ned bestanden er sterkt, særlig fra beitenæringen. Rekordmange jerver ble skutt i årets lisensjakt. Da jaktregnskapet var gjort opp var 62 jerv felt. Det er likevel langt under jervekvoten på 128 dyr. For å fylle kvoten er myndighetene villige til å ta i bruk omdiskuterte virkemidler.

– De bruker metoder som bryter med norsk god jaktskikk. Jervene skytes fra helikopter og snøskuter, men det verste er at de går inn i hiene. Det kan skje på den måten at de bedøver tispa, setter på henne en radiosender og følger etter henne når hun vender tilbake til hiet for å mate ungene. Så skyter de alle sammen, forteller Håpnes.

– Presser frem uetiske uttak
Han mener at kvoten i lisensjakten settes for høyt.

– Jervejakt er vanskelig. Når det er få dyr å jakte på så blir det skutt få dyr. Men da kommer næringene med krav om uttak

av resten av kvoten, noe som presser fram flere uetiske uttak. Ingen andre arter forvaltes på en slik måte i Norge utenom rovdyr, sier Håpnes.

Han minner om at Sverige har mer enn dobbelt så høyt ynglemål og en bestand med godt over 100 årlige ynglinger.

77 jerver drept i ekstraordinær jakt
Siden nyttår er 77 jerver felt i ekstraordinær jakt i Norge. 42 av dem er drept i hiene, de fleste er unger, hele 31 stykker.

– Vi er ikke imot jakt på jerv, men denne typen jakt hører fortiden til, og den bør avskaffes så raskt som mulig. Jerven er sterkt truet, og Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på den fordi vi har en stor del av den europeiske jervebestanden, sier Håpnes.

– Kontroversielt , men forsvarlig
I 2011 ble 10 476 sauer og 6 262 tamrein erstattet som tatt av jerv. De siste årene har erstatningene økt noe. Direktoratet for naturforvaltning (DN) gir grønt lys for ekstraordinære uttak for å redusere skadene på beitedyr. Det skjer i tråd med Stortingets rovviltforlik. Seniorrådgiver Lars

Bendik Austmo i DN forteller at årets ekstraordinære uttak slår alle rekorder.

– Å ta ut ei jervemor med unger er kontroversielt. Når vi likevel fatter vedtak om å gjøre det, er det fordi vi ikke nådde målene som er nedfelt i rovviltforliket i lisensjakten. Da ble det nødvendig å iverksette ekstraordinære tiltak for å få bestanden ned, sier Lars Bendik Austmo i DN.

Han forstår at metoden vekker følelser, men mener at den likevel er forsvarlig.

– For jervens del, hvis den må dø, er avlivingsmetoden i hiuttak etisk forsvarlig med tanke på dyrenes lidelser, sier Austmo.

Sunn jervebestand
Den norske jervebestanden er delt i tre delbestander. Delbestanden øst for Østerdalen henger sammen med Sverige, og det er stor trafikk på tvers av grensen. Det samme gjelder delbestanden i Nord-Norge, hvor jervene også har utveksling med jerver i Finland.

– Hvis man ser jerven i Skandinavia under ett, må vi si at vi har en sunn jervebestand med gode fremtidsutsikter. I 1998 var det registrert cirka 600 jerver i Skandinavia. Nå er det cirka 1000. Vi har nesten hatt en dobling på drøye ti år. Det lover godt, sier jerveforsker Øystein Flagstad ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Utfordringen ligger i delbestanden som holder til vest for Østerdalen, med hovedtyngden i Oppland.

– Vi må følge nøye med på denne delbestanden. Jervene her er delvis isolert og har liten utveksling med andre delbestander. Vi har sett en tendens til nedgang i dette området, og hvis den fortsetter kan det være problematisk for bestanden på sikt, sier Flagstad.