Ved opprettinga av nasjonalparken Skarvan-Roltdalen ble deler av Garbergelva vernet. Men de nedre delene av vassdraget er uten beskyttelse. Nå ligger søknaden om bygging av kraftverk i Prestfossan til sluttbehandling hos Olje- og energidepartementet.

Ser man på et kart over Neadalen som viser kraftstasjoner og demninger i området ser man at den samla belastninga i området er svært stor. Men et område utpeker seg allikevel som uberørt av kraftubygginger. Ned fra Skarvan/Roltdalen nasjonalpark, gjennom Stråsjøen og Prestøyan naturreservat strekker Garbergelva seg. Først som et meandrerende elveløp, så gjennom elvas mange fossefall og til utløpet i Selbusjøen.

Store naturverdier

Helheten i dette landskapet er unik og det er store naturverdier i området. I en tilleggsundersøkelse som biolog Steinar Vatne har utført på oppdrag fra Naturvernforbundet er det også avdekket store naturverdier som ikke er nevnt i tidligere rapporter. Det blei registrert sju nye naturtypelokaliteter under feltarbeidet. Av disse er fire fosseberg og/eller fosseeng, en bekkekløft, en gammel granskog og en naturbeitemark. Flere rødlistearter, blant annet den sterkt truede flomtvebladmosen nevnes. Elva er også viktig for friluftslivet i flere henseender. Blant annet er den yndet mål for kajakkpadlere fra fjern og nær. En regulering vil føre til redusert vannføring og dermed være en stor trussel mot både artsmangfoldet og friluftslivet.

Det er nettopp på grunn av vassdragets naturverdier at det flere ganger har vært aktuelt i vurderingen av varig vern. Det har også vært fremmet flere forslag om at slikt vern burde bli gitt.

Garbergelva i verneplanene

I Verneplan IV (1993) gikk Verneplanutvalget inn for vern, men departementet ønsket å se vassdraget i sammenheng med nasjonalparkplaner. Men da nasjonalparken Skarvan-Roltdalen ble opprettet i 2004 inngikk ikke de nedre delene av vassdraget.

Ved Supplering av verneplan for vassdrag (2005) gikk både Fylkesmannen, Fylkeslandbruksstyret og styringsgruppa inn for vern av Garbergelva. Heller ikke denne gangen ble de nedre delene av vassdraget vernet, og det er fritt fram for kraftutbygging her. Det vil nå Statkraft Energi AS og Clemens Kraft utnytte.

Utbyggingsplaner

De opprinnelige utbyggingsplanene er fra 2007. I 2011 ble det sendt utbyggingssøknad, som ble endret i 2016 på grunn av at vannføringen var høyrer enn antatt, og at det dermed var mulig å bygge et større kraftverk enn opprinnelig planlagt. NVE ga konsesjon til utbyggingen i september 2017. Saken er klaget inn, og ligger nå på Olje- og energidepartementets bord.

I september 2018 ble det arrangert en befaring sammen med utbygger og departmentet. Naturvernforbundet er klar i sin anbefaling om at dette rike vassdraget bør bevares.