Øvre Eiker, Buskerud:
– Du må selv bestemme om du vil kjøre videre herfra.

Vi har stanset på en privat vei som leder inn til en liten husklynge ved et vann. En bom står åpen, men et skilt forteller at den stenges uten varsel. I dag kan noen få lyst til å gjøre akkurat det. Vi skal se på en ulovlig fylling. Det er det ingen grunneiere som liker.

Leder, terapaut og fyllingjeger
Harald Baardseth er leder i Naturvernforbundet i Buskerud. Om dagen arbeider han i psykiatrien. På fritiden er han fyllingjeger. Han avspaserer overtid og bruker ledige stunder og deler av ferien på å lete frem det andre har kastet fra seg. Oljetønner, pc-er, bilbatterier, kabler, rivningsavfall, bildekk og motordeler. Fire-fem hundre bilvrak, midt inne i skogen. Du vil ikke tro hva han har funnet.

– Alle har et ansvar for fellesskapet. Folk må engasjere seg og jobbe for det de mener er viktig, enten det er naturvern eller det lokale idrettslaget. Å avdekke ulovlig forurensning er et av mine bidrag, sier Baardseth.

Salamandertjern og fylling
I dag skal han vise Natur & miljø et salamandertjern der strandkanten tjener som fylling. Vi forlater bilen utenfor bommen og fortsetter til fots. Tjernet ligger idyllisk mellom to lave åser. Det er et yrende liv her, med frosker og salamandre. I årevis har noen tatt seg til rette og dumpet avfall her. Utrangerte kjøretøyer, maskiner og vrak ligger strødd i området. Deponiet strekker seg hundre meter langs vannkanten. En utgammel lastebil står der, fortsatt med lasten på planet. Det må være flere tiår siden noen ikke fikk det de hadde bestilt.

Men noe er annerledes. Var det ikke flere bilvrak forrige gang?

– Det har blitt ryddet litt her, i motsetning til nesten alle andre deponier jeg har registrert, sier Baardseth.

Miljøgifter lekker år etter år
– Dette er hva jeg vil kalle et mellomstort deponi. Slike finnes det svært mange av i alle norske kommuner. Her er det en rekke ulike miljøgifter i blant annet lakk, oljerester og elektronisk avfall, som år etter år siver ut i tjernet, sier Baardseth.

I tillegg til vrakene er det en del mekanisk avfall, kabler, oljefat, jernskrot og diverse annet avfall.

Men det farligste avfallet er det man ikke ser. Hvor mye olje, kjemikalier, plantevernmidler og andre giftige stoffer som graves ned, helles ut i vassdrag eller brennes, kan man bare spekulere i. Det er kanskje ikke så mye hvert sted, men hvis man legger det sammen dreier det seg om store mengder.

100 000 tonn på avveie
Nordmenn produserer nær en million tonn helse- og miljøfarlig avfall i året. Rundt hundre tusen tonn av dette havner på avveie, hvert år. Hittil har Naturvernforbundet i Buskerud avdekket 78 ulovlige deponier i fylket, og da har de bare gransket tre kommuner nøye. Planen er å gi ut en rapport for ulovlige fyllinger i hele fylket.

– Vi anslår at det er minst 50 ulovlige deponier i hver kommune. Det betyr at kan være over tusen bare i Buskerud. På landsbasis snakker vi om over 20 000 fyllinger. Samlet representerer disse fyllingene et betydelig forurensningsproblem, sier Baardseth.

Går til politiet
I flere år har Naturvernforbundet i Buskerud forsøkt å samarbeide med lokale kommuner, Fylkesmannens miljøvernavdeling og Klima- og forurensningsdirektoratet. Likevel er det bare noen få som er ryddet opp, til tross for at det dreier seg om straffbare forhold.

– Jeg har sett mye konfliktvegring. Saksbehandlerne kvier seg for å ta disse sakene, fordi det kan bli ubehagelig å møte grunneierne. En annen grunn er de tette sosiale nettverkene i småkommunene, at alle kjenner alle, forteller Baardseth.

Naturvernforbundet i Buskerud vurderer nå å gå til politianmeldelse fordi den offentlige miljøforvaltningen ikke makter oppgaven.

En ny skitten del av verden
Det kommer ingen grunneier i dag, og vi forlater salamandertjernet og drar tilbake mot kommunesenteret. Det er ikke mer enn ti minutter å kjøre. Likevel passerer vi fem-seks forskjellige ulovlige deponier, og det slår oss at du kan kjøre her hver dag uten å legge merke til det. Men hvis du først begynner å se etter, er det en ny og skitten del av verden som åpner seg.

– Min visjon er at alle ulovlige fyllinger i hele Norge skal kartlegges og ryddes opp. Men jeg kan ikke gjøre det alene. Her kan lokal- og fylkeslag i Naturvernforbundet gjøre en stor forskjell. Fyllingene er ikke vanskelig å finne, sier Baardseth.

Her er Baardseths tips til fyllingjegere

– Ta datamaskinen fatt
www.norgeibilder.nohar knivskarpe flyfotografier av alle kommuner i Norge. Gjennomsøk din kommune. Se etter bilvrak og større gjenstander. Markér dine funn på et kart.

– Ut på tur
Undersøk lokalitetene du fant. Finner du deponier du ikke så på flyfotografiene? Se spesielt etter uryddige gårdsbruk og verksteder i grisgrendte områder.

– Be om informasjon
Hva vet kommunen og Fylkesmannens miljøvernavdeling om lokalitetene?

– Rapport, kommune, media
Vær nøye med å dokumentere dine funn. Samle observasjoner på stedet og bilder i en rapport. Ta med informasjon om mål og metode. Presenter rapporten for kommunen. Kontakt media.

– Grunneiere
Vær ærlig og si hva du gjør. Gå aldri inn i en diskusjon. Gå hvis du blir bedt om det. Vær varsom med å henge ut enkeltpersoner.