Adventskalender

Det finnes uendelige varianter av adventskalendere, og for at det ikke skal bidra til forbrukssirkelen vår er det lurt å begrense seg til én. 

Om man ønsker å lage en pakkekalender, husk at den kan brukes til å gi ting man faktisk kan ha bruk for; nye sokker, truser, hårspenner og strikker m.m. er forbruksvarer.

Man kan også gi opplevelser. Hvorfor ikke løfte frem de tingene man likevel gjør før jul? Lag små lapper med «hugge juletre», «bake pepperkaker», «bake lussekatter», «se en julefilm», «besøke et julemarked», «gløgg til frokost» m.m.

I tillegg er det viktig å huske at julen ikke bare dreier seg om å få, men også å gi, så kalenderen kan også inneholder lapper med; «være en ekstra god venn», «lek med en du ikke pleier», «hjelp en annen». Er overgangen stor fra ren pakkekalender til opplevelser, er det også viktig med noen artige lapper, gjerne som skaper samvær; «spis middag under bordet», «hele familien sover i stuen» og andre påfunn.  

Grønne gaver

Bruk ønskelister. Da unngår du å kjøpe ting som andre ikke ønsker seg, samtidig som du selv får noe du har bruk for. 

Det går an å gi bort opplevelser, som for eksempel kino, teater, konserter, festivaler, overnattingstur, utlån av hytte, hotellferie eller massasje. Eller hvorfor ikke en skitur? Kurs kan også være en super gave. Det tilbys kurs og foredrag om det meste: matlaging, vinkunnskap, gitarspilling, data for seniorer, båtførerprøven, møbeltapetsering, språkkurs, redesign, salsa, eller kanskje et kurs i kajakkpadling?

Et annet tips er å kjøpe brukte julegaver, for eksempel på finn.no. Det finnes mye som kan brukes videre. Det går også an å spleise på julegaver. Pris og kvalitet henger ofte sammen. Kjøp en dyr gave sammen med noen, i stedet for flere billige hver for seg. Og hva med en gave som gleder hele året rundt? For eksempel et gaveabonnement på musikk- og filmstrømmetjenester eller lokalavisen? 

Om man ønsker å redusere gavene, kan julegavesirkel være en god løsning; man legger en lapp med navnene til hver av de som skal feire sammen, og alle trekker én man skal gi gave til; sønn til mor, mor til far, far til svoger, svoger til kone, datter til bror etc. Da kan man heller kjøpe en litt flottere gave til én, istedenfor en liten til alle. Slik vil man også med større sannsynlighet få noe man faktisk har bruk for.

God mat, gjerne økologisk og miljøvennlig, er også en god gave. Syltetøy, ost, pølse – eller kanskje du kan by på en hjemmelaget middag?

Gi tid

Gir du bort tid gir du noe de fleste av oss ønsker oss mer av: Middagslaging, barnevakt, vindusvask med mer. Det gis hvert år bort uendelig mange julegaver som ingen vil ha. Sørg for at gavene du gir bort er noe som virkelig gleder.

Det er vanskelig å kjøpe gaver til de som har alt, men kanskje er det noe de allerede har som de ønsker seg aller mest? Hva med å gi et gavekort på reparasjon hos skomakeren? Eller hva med å lage et gavekort på det du selv kan gjøre av reparasjoner?  

Få mer inspirasjon til vedlikehold, gjenbruk og reparasjoner på www.tavarepådetduhar.no

Gi en gave med mening

Ønsker du å gi en julegave med mening til noen du er glad i? Naturvernforbundets julekampanje er en gave til oss fra kunstfotograf Johanne Nyborg.

Ved å gi en gave til naturen kan du nå få unike kunstverk.

Grønn innpakking

Bruk minst mulig gavepapir

Papirproduksjon medfører miljøbelastninger hele veien. Fra tømmerhogsten i skogen via transport, produksjon i papirfabrikken og veien til søpla eller gjenbruk. Gavepapir har ofte vært gjennom både farging og annen spesialbehandling som kan ha belastet miljøet – og gjør at det ikke lett kan resirkuleres. Gavebånd lages stort sett av plast. Minimalistisk gaveinnpakning er derfor en god ting. Er papiret noenlunde intakt, ta vare på det og bruk det på nytt neste gang du skal gi en gave.

Bruk det du har

Nøytrale esker, papirposer, gråpapir, avis og lignende kan, med litt kreativ dekor, bli en personlig og morsom gaveinnpakning. Pappesker med trykk kan vrenges, og deretter dekoreres. Gamle blader og plakater med fine motiv egner seg også godt. Stoffrester, gamle duker, skjerf, sjal og gardiner kan sys til stoffposer som gavene puttes i, som kan brukes igjen og igjen.

Ta også vare på gavebånd og annen pynt, så har du et spekter av farger å velge mellom neste gang du selv skal pakke inn noe. Papir fra blomster er veldig fint, det er også store ark med få tape-merker. Skal du kaste gavepapiret, sjekk på www.sortere.no hvor det skal kastes. Enkelte kommuner tar imot gavepapir i papiravfallet, men hos de fleste skal det kastes i restavfall.

Reise hjem til jul?

Skal du reise i julen? Kjør tog eller buss om du har anledning. Det er både mer miljøvennlig og enklere enn fly, med tanke på alt man skal frakte med seg av gaver og utstyr. Men husk å bestille i god tid, hvis du skal reise langt.

Togbilletter i Norge bestiller du på www.entur.no, eller hos togselskapet som kjører din rute. Bussbilletter på langdistanseruter bestilles på www.vy.no eller www.nor-way.no, alt etter hvilket selskap som kjører din rute. Noen av disse selges også av Entur. Enkelte av de fylkesvise selskapene har også ruter som går over grensene til nabofylkene. Entur har en reiseplanlegger for buss, tog og båt som dekker hele Norge.

Julefin

De mest miljøvennlige klærne er de du allerede har hjemme i klesskapet ditt. Og ideen om at man må ha ny kjole til julebordet eller julehøytiden er bare tull. Dessuten kan mye gjøres ved å endre tilbehøret, som gir betraktelig mindre miljøbelastning enn å kjøpe et helt nytt antrekk.

Du grønne, glitrende tre

Vi anbefaler å bruke norsk kortreist gran eller furu, gjerne selvhugget. Hvis du kjenner en grunneier og får tillatelse, er det veldig fint å kunne hente sitt eget tre.

De bør være produsert der de hører hjemme – i skogen – uten gjødsling og sprøyting. Det er best med hyggelig barlukt/skoglukt som hører jula til. Og om det er litt glissent og krokete er det bare sjarmerende – det er slik naturen er. Naturvernforbundet er kritisk til juletreproduksjon på dyrkbar mark – der bør det dyrkes mat.

Mange steder vokser det edelgran, som er en fremmed og uønsket art i norsk natur. Disse må du gjerne ta (hvis grunneier gir deg lov)! Men, vi ønsker heller ikke at man kjøper trær av fremmede arter, fordi det er stor sjanse for at sprer seg der de dyrkes, eller når de kastes. Import fra andre land er også negativt på grunn av energiforbruk og CO2-utslipp knyttet til transport.

Plasttrær har blitt veldig populært hos mange. Men plast er kjemisk fremstilt fra olje, og er ikke et godt miljøalternativ. I tillegg kan trærne inneholde miljøgifter som man ikke ønsker inn i stua. For at trærne skal være myke tilsettes plasten ofte ulike miljøgifter. Om du allikevel velger et plasttre, oppfordrer vi til å ta veldig godt vare på det, slik at det holder i mange, mange år.

Grønn julevask

Unngå sterke kjemikalier. Bruk heller svanemerkede produkter. Bra for miljøet – og for inneluften! 

Husk å støvsuge før vasken, da hindrer du at mikroplast som har løsnet fra tekstiler helles ut med vaskevannet.

Et tips er å bruke naturen som en del av julevasken. Er det snø er det en super måte å få renset tepper og pledd på. Legg de opp ned ute i snøen og la den rense mellom fibrene. Heng gjerne ut dyner, puter og overmadrasser til en rens i kuldegradene, så blir du kvitt sengemidden.  La det ligge ute et par timer, rist godt og inn igjen med det. 

Inviter småfuglene på juleball

Mange småfugler trenger litt ekstra mat gjennom vinteren. Har du anledning til å følge med fra vinduet om hvordan gjestebudet blir mottatt, så har du mye god stemning i vente. Les mer om hvordan du kan hjelpe fuglene igjennom vinteren.

Unngå kasting av mat i jula

En del julemat har kort holdbarhet, og da er det lurt å ikke kjøpe så store mengder. Kjøtt- og fiskepålegg, gravlaks, småpølser, leverpostei og lignende har kort holdbarhet.

Det er ikke bare kjøtt og fisk det går en del av i julen. Frukt, som druer og klementiner, tåler heller ikke å stå ute i dagevis.

Mange kaster mye mat etter jula. Det er derfor viktig å bruke fryseren i tide. Pinnekjøtt, ribbe, medisterkaker og småpølser kan godt fryses ned, selv om det har ligget som rester et par dager i kjøleskapet. Da får du en enkel og god middag å varme opp utpå nyåret.

Kjøtt har en ganske stor miljøbelastning. Det finnes mange gode julealternativer til kjøttretter som er vegetariske, selv om det ofte er kjøttrettene mange forbinder med jula. Sørg uansett for mye godt tilbehør til kjøttrettene.

Er matvarene oppbevart uåpnet og ser normale ut, kan de spises lenge etter datostemplingen. Lett bedervelige matvarer som fersk fisk og kylling, kjøttfarse, innmat og rå pølse, skal derimot være merket med «siste forbruksdag». Denne datoen bør man respektere, fordi maten etter utgått dato kan bli helsefarlig.

Grønn avfallshåndtering i jula

Avfall blir det mye av i jula. Det går med mye juleøl og julebrus i de norske hjem. Husk å pante det som pantes kan, og gjenvinne flasker og bokser som er utenfor panteordningen.

På julaften lager vi mye avfall. Gavepapir, matrester og papp og emballasje fra nye gaver som pakkes opp og tas i bruk bør kastes riktig. Det er lurt å ha en pose til plastavfall diskret tilgjengelig på julaften, og husk at alt av papp og papir skal sorteres. Sjekk om gavepapiret kan kastes i papiravfallet der du bor, men husk at sølv- og gullpapir ofte er plast. Slikt papir kan være ganske pent, så ta gjerne vare på det for å gjenbruke til neste år.

Det aller verste man kan gjøre er å kaste aluminiumsbokser eller glassflasker direkte i restavfallet, slik at de ikke blir gjenbrukt. Det er kostbart for miljøet om vi skal produsere og utvinne mer av disse ressursene. Her kan du lese mer om hvorfor det er viktig å resirkulere aluminium  

Er du i tvil om hva som skal kastes hvor, sjekk www.sortere.no.