– En grønnere verden er mulig
Troen på at økonomisk vekst kan løse alt er en dumhet menneskene er i ferd med å komme over, ifølge den miljøengasjerte bankmannen Pavan Sukhdev. Overgangen til en grønn økonomi er nær, mener han.
Statsledere, næringslivstopper og beslutningstakere lytter når Pavan Sukhdev snakker. Og den verdensberømte økonomen reiser og snakker mye. Han leder forskerteamet bak rapporten The Economics of Ecosystems & Biodiversity (TEEB), som har lagt frem skremmende tall for hva tap av natur koster verden, i kroner og øre. Det dreier seg om tusenvis av milliarder kroner årlig. Nå mener Sukhdev at vi er nær overgangen til en grønn økonomi.
Tror på grønn økonomi
– Tapet av biologisk mangfold er dramatisk, og vi har vært gjennom flere runder med nedgang i verdensøkonomien. Det har fått mange til å spørre seg om den økonomiske modellen vår er riktig. Jeg tror at verden i løpet av 5-10 år vil skjønne at vekstøkonomien ikke er løsningen, sier Sukhdev i et intervju med Natur & miljø.
Ifølge TEEB taper verden naturkapital for mellom 11 000 og 25 000 milliarder kroner i året som følge av overutnyttelse av naturen. Tallene gjelder bare økosystemer på land. Tap ved marine økosystemer kommer i tillegg. Verdens overfiske er alene beregnet til å koste oss 300 milliarder kroner årlig.
Menneskehetens dumheter
– Menneskeheten har begått mange dumheter. I mange tusen år trodde vi jorda var universets sentrum, og i flere hundre år ble kvinner brent fordi man trodde de var hekser. I mange tiår har vi trodd på vekstøkonomien. Vi har trodd at bare vi øker bruttonasjonalproduktet, bekjemper vi også fattigdom og løser sosiale problemer. Vi kan være dumme og tro det en liten stund til, men jeg tror vi er nær ved å komme på bedre tanker, sier Sukhdev.
Ifølge Sukhdev ligger feilen i at vi har behandlet naturen som noe eksternt, noe som ligger utenfor budsjetter og regnskaper. Når bestanden av europeisk ål er redusert med 99 prosent på tretti år, er ressursen brukt opp. Noen år med fortjeneste for noen få har skjedd på bekostning av nye generasjoners tapt ålefiske. Sukhdev mener vår økonomiske modell er grunnleggende feil fordi tap av natur ikke tas med i regnskapene.
Misjonær for grønn økonomi
Sukhdev kom fra en jobb som leder i Deutsche Banks avdeling for globale markeder i India. Han ga opp årlige millionbonuser for å følge et dypere engasjement.
– Tidligere var miljøengasjementet en hobby jeg hadde ved siden av jobben som bankmann. Nå har det blitt motsatt, nå er det miljøet jeg jobber for og banken som er hobby, sier Sukhdev.
I tillegg til å lede arbeidet med TEEB, er Sukhdev leder for FNs miljøbyrås grønn økonomi-initiativ. Han opplever det som en misjon å arbeide for overgangen til en grønn økonomi.
– Dette har blitt min oppgave i livet, og jeg tror det jeg gjør er viktig. Jeg har brukt så mye tid på å forstå dette. Nå vil jeg gjerne bidra med det jeg kan, sier Sukhdev.
Hva er verdi?
For Sukhdev ble en tur til Singapore et vendepunkt.
– Hva er ting verdt? Hva er penger? En venninne av min kone stilte meg disse spørsmålene. Det fikk meg til å begynne å tenke. Hvorfor verdsetter vi ikke naturens tjenester, som ikke har noen pris, men som har uendelig stor verdi, spør Sukhdev.
Rent vann, ren luft, mat, beskyttelse mot vær og vind, pollinering, alt sammen er tjenester økosystemene gir oss. Og de er helt gratis. De ligger som forutsetninger for våre samfunn. Likevel verdsettes de ikke.
– Hva kan Norge gjøre?
– Norge kan lage en nasjonal TEEB-rapport, som viser verdien til de norske økosystemene i skog, jord og hav. Det burde ikke være så vanskelig, for dere har mye av informasjonen allerede. Rapporten vil gi oversikt over Norges naturkapital, slik at den kan forvaltes bedre, sier Sukhdev.
Landsbyen med millionærene
Sukhdev ser på seg selv som en håpets budbringer. Til tross for at menneskene påfører naturen store tap og ødeleggelser, tror han utviklingen kan snus. En historie fra en liten indisk landsby gir grunn til håp.
– Det er en landsby i India som heter Hiware Bazaar. Den ligger i bomullsbeltet i Maharashtra, vest i India, og var plaget av dårlige avlinger på grunn av vannmangel. For noen år siden begynte innbyggerne å gjenoppbygge de naturlige økosystemene. De plantet trær og bygde dammer for å holde på vannet. Det var ikke så avansert, de gjorde enkle ting. Nå kalles Hiware Bazaar ”landsbyen med millionærene”. Bomullsproduksjonen har skutt i været, forteller Sukhdev – og fortsetter:
– Hvis noen bønder fra India kan ha håp og vise at det nytter, da kan jeg det også.