Skal vi bygge enda en hytteby, anlegge større veier og nye kraftlinjer? Skal vi tillate vindkraftverk i urørt natur, skyte ulvefamilier, si ja til flere oppdrettsanlegg og pumpe opp enda mer olje og gass? Summen av våre aktiviteter har lagt et sterkt press på naturlige økosystemer, sendt flere tusen arter på rødlista, spredd miljøgifter og skapt klimaendringer.

Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at hovedårsaken til miljøproblemene vi nå står overfor ligger i natursynet vårt. Det hele kan kokes ned til et spørsmål om hvordan vi ser på våre medskapninger. Er naturen til for oss mennesker, eller har artene egenverdi? Har hestehov, sandsvaler, knuskkjuke og vågehval like stor rett til livet som deg og meg, eller kan vi bruke dem som vi vil, instrumentelt for våre egne behov?

Mennesket i sentrum
Om vi har et instrumentelt natursyn, eller mener at hver art er et mål i seg selv, har avgjørende betydning for hvordan vi behandler naturen, mener Hverven. Han er stipendiat ved filosofisk institutt på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og jobber nå med en doktorgrad om naturfilosofi.

I 2018 skrev han boken Naturfilosofi, hvor han viser hvordan det instrumentelle natursynet

gjennomsyrer samfunnet, i alt fra økonomisk tekning til lover og forvaltning. Det kalles antroposentrisme, det at mennesket står i sentrum.

– Gjennom historien har antroposentrisme ofte tatt form av ignoranse. Man har rett og slett ikke tenkt på naturen, den er blitt tatt for gitt. Man har ikke betraktet den som en nødvendig, foranderlig og påvirkelig forutsetning for menneskelig liv, skriver Hverven i boken sin.

– I henhold til denne tenkemåten er mennesket det eneste vesenet som er et mål i seg selv. Alt annet, hele naturen, betraktes som potensielle midler som kan være til nytte for mennesker, forklarer Hverven i boken.

Ødelagt natur = ødelagt økonomi
Må det være slik? Hverven mener at det er på høy tid at vi endrer på hele systemet. For – det er naturen som kommer først, om vi vil det eller ikke. Til syvende og sist må menneskene forholde seg til de rammene den setter. Gjør vi ikke det, vil det få alvorlige konsekvenser, mener han.

Ifølge FNs klimapanel må utslippene av klimagasser ned til null innen 2050 for å unngå katastrofale klimaendringer, og verdens arter utryddes nå så raskt at det snakkes om at vi er inne i den sjette masseutryddelsen i jordas historie.

– Vi forholder oss til naturen som naturressurser som kan øke omsetningen, skape vekst, velstand og fortjeneste. Vi opererer med en nyklassisk økonomi og en politikk som følger rådene til økonomien. Men i virkeligheten er økonomien kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien, og det er akkurat det vi er i ferd med å gjøre. Vi har snudd det hele på hodet, og nå må vi sette det riktig vei igjen, sier Hverven.

Forsto hva som står på spill
Hverven har vokst opp i Drammen. Som barn ble han tatt med på turer, og de hadde tilgang til hytter både på fjellet og ved sjøen. Men miljøengasjementet kom ikke til overflaten før han begynte å studere filosofi ved Universitetet i Oslo.

– Jeg hadde ikke noe utpreget engasjement for naturen i oppveksten. Jeg tok naturen for gitt. Det var først da jeg begynte å studere, og særlig under forelesningene til Arne Johan Vetlesen, at jeg ble klar over hvor mye som står på spill, forteller Hverven.

Om somrene har Hverven tilbrakt mye tid på hytta i Vestfold. De siste årene har han sett en dramatisk endring i naturen.

– Torsken har nesten blitt borte, og det er ikke lenger lov å fiske torsk i Oslofjorden. Det griper inn i en praksis jeg har vokst opp med. Det er et tap for oss mennesker, som ikke kan fiske slik vi alltid har gjort, og så er det et tap for naturen. Torsk har alltid levd i våre farvann, det bør den få fortsette med, sier Hverven.

Farvel til «business as usual»
Han tar til orde for radikale endringer i måten vi ser på naturen på. Han ser ingen vei utenom.

– Jeg tror at vi beveger oss bort fra det instrumentelle natursynet og «business as usual». Det er en måte å leve på som ikke kan opprettholdes, fordi endringene i naturen nå skjer ekstremt fort, sier Hverven.

I 2019 publiserte FNs naturpanel en rapport som viser at vi står i fare for å gjøre ubotelig skade på naturen. Naturpanelet mener at grønn økonomisk vekst ikke er mulig og anbefaler utvikling av en «global bærekraftig økonomi, som styrer vekk fra det nåværende begrensede paradigmet om økonomisk vekst».

Rikere liv, enklere midler
Hverven mener at vi står fremfor store endringer i måten vi lever på. Det vil ikke være mulig å fortsette med det forbruket vi har i dag.

– Vi kan reise mindre, kjøpe mindre, kjøpe ting som varer lenger, gå turer i skogen, kanskje jobbe mindre. Jeg tror vi kan få det bedre. Materiell levestandard gir mennesker et godt liv inntil et visst nivå, men med den levestandarden vi har i Norge i dag er det er vel så mye andre ting som kan gjøre livet bedre. Vi trenger et rikere liv med enklere midler, sier Hverven.

– Vil folk være klare for slike endringer?

– Det er ting som peker i ulike retninger her. Det er oppløftende med klimastreiker og alt engasjementet som Greta Thunberg har skapt. Bare i løpet av de ti årene som har gått siden jeg gikk på videregående er det mulig å se en mentalitetsendring. Men på den andre siden har man «Folkeaksjonen mot klimahysteriet» og andre protestgrupper. Det er vanskelig å si hvordan det vil gå, sier Hverven.

Han velger å være optimist.

– Jeg vil tenke det er håp, og jeg har stor tro på at den generasjonen som vokser opp nå. De ser annerledes på dette, sier Hverven.