Styrer mot voldsomme klimaendringer
Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.
Hvis alle land fører den samme politikken som Norge gjør, vil verden være på vei mot en masseutryddelse av arter, flyktningstrømmer og ekstremvær vi hittil ikke har sett maken til. Det er konklusjonen til Climate Action Tracker, et forskningsinstitutt som gjennomgår klimapolitikken til en lang rekke land. Climate Action Trackers dom over norsk klimapolitikk er like tydelig som den er fellende:
■ Norge styrer for øyeblikket mot en global oppvarming på 3-4 grader.
«Utilstrekkelig»
– Vi vurderer Norges nasjonale klimamål som utilstrekkelige. De er ikke i samsvar med å holde oppvarmingen under 2 grader, langt mindre med Parisavtalens 1,5 gradersmål, står det i Climate Action Trackers vurdering av Norge.
Forskningsinstituttets analyse står i skarp kontrast til Regjeringens beskrivelse av egen innsats. «Regjeringen fører en ambisiøs klima- og miljøpolitikk» står det å lese i statsbudsjettet for 2019.
– Hvis alle andre fulgte samme ambisjonsnivå ville den globale oppvarmingen bli mellom tre og fire grader, skriver Climate Action Tracker i sin analyse.
Statsbudsjett uten taktskifte
Til tross for forskernes advarsler mot å lete etter mer olje og gass, bevilger Regjeringen også penger til kartlegging av petroleumsressurser helt nord i Barentshavet.
– FN etterlyser taktskifte, men i statsbudsjettet for 2019 fortsetter klimapolitikken omtrent som før, slår CICERO Senter for klimaforskning fast i en kommentar.
– Budsjettet for 2019 er en videreføring av klimapolitikken som har flertall i Stortinget, men svarer ikke på den ambisjonsøkningen som FNs klimapanel mener må til for at vi skal oppfylle forpliktelsene i Parisavtalen, og holde oppvarmingen godt under to grader og helst ned mot 1,5 grader, sier forskningsleder ved CICERO, Bjørn Samset.
– Vi ser ingen tegn til at det haster å redusere utslippene, og vi finner ikke igjen den politiske viljen i budsjettet som er nødvendig for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, sier Samset.
Utslippsgapet
Ifølge Regjerningens beregninger vil dagens politikk føre til at utslippene kuttes med 13,5 prosent i 2030 og med nesten 40 prosent i 2050. Det er på kollisjonskurs med målene i Parisavtalen.
– For å være i tråd med togradersmålet må utslippene gå i null innen 2075. For å holde oppvarmingen under 1,5 grader konkluderer FNs klimapanel at utslippene må halveres innen 2030 og i praksis være null i 2050, sier Borgar Aamaas, forsker ved CICERO.
Ber om krisepakke
Sammen med miljøorganisasjonene Framtiden i våre hender, Natur og Ungdom og Greenpeace har Naturvernforbundet bedt om et møte med statsminister Erna Solberg for å understreke alvoret i situasjonen.
– Regjeringens klimapolitikk er direkte uansvarlig. Det vi trenger nå er ei krisepakke for klimaet. Vi kan ikke vente lenger med å komme i gang med klimatiltak som monner. Det er fortsatt mulig å endre kurs, men tiden begynner å bli knapp, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.
I sitt forslag til krisepakke ber miljøorganisasjonene Regjeringen om å slutte å gi nye olje- og gasslisenser og trekke lisensene som ble gitt i 23. og 24. konsesjonsrunde tilbake. I tillegg ber de om økt CO2-avgift, belønningsordning for utslippskutt i byer og tettsteder, økt flypassasjeravgift og avvikling av taxfree-ordningen, innføre mål om 20-30 prosent reduksjon i veitrafikken i de største byene og nullvekst i resten av landet, et statlig klimakrisefond og innføring av sektorvise mål om utslippsreduksjoner.
Les også: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen vil styre mot 1,5 grader
Norges klimaansvar
Naturvernforbundet mener at Norge har et langt større klimaansvar enn det som følger av Parisavtalen på grunn av vårt historiske bidrag til klimakrisen. Rapporten Norway’s Fair Share, som forskere ved anerkjente Stockholm Environmental Institute står bak, anslår at Norge ifølge dette ansvaret må kutte minst 53 prosent i egne utslipp og betale for kutt i andre land tilsvarende 430 prosent av våre nasjonale utslipp innen 2030. For øyeblikket viser regnskapet for Norges klimainnsats helt andre tall.