– Vokterhunder kan stanse rovdyrene

Sauemelk, smakfulle oster og vokterhunder kan være redningen for bønder som vil beskytte sauene sine mot rovdyr. – Hunder har voktet sauer i tusenvis av år. Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt, sier Slavomir Janda.

I sommer har Slavomir Janda og to slovakiske vokterhunder passet på sauene til Ola og Einy Brænd. De har mistet mange sauer de siste årene. Kunne slovakiske cuvac-hunder være løsningen? Det var i alle fall håpet da de takket ja til å være med på et forsøksprosjekt med vokterhunder, selv om de sa rett ut at de ikke hadde mye tro på det. I fjor mistet de en firededel av dyrene, i 2013 var tapet en tredel. Spenningen var derfor stor da de slapp sauene til fjells i år, voktet av hunder og gjeter. Der ventet ei yngleklar jervetispe.

KARPATISKE GJETERTRADISJONER
– Vi er opptatt av å finne en metode som gjør det mulig for sauebønder å drive i områder med store tap til rovdyr. Vi har sett på ulike tiltak, men de har ikke vært særlig vellykkede, derfor endte vi opp med vokterhunder, forteller Stein Bie i Naturvernforbundet i Hedmark.

Fylkeslaget innledet et samarbeid med studenter ved Høgskolen i Hedmark og den slovakiske organisasjonen Capathian Wildlife Society. I Karpatene lever sauebøndene med den høyeste forekomsten av store rovdyr i Europa. Der holdes fortsatt gamle gjetertradisjoner i hevd. Naturvernforbundet i Hedmark og deres samarbeidspartnere fikk EØS-midler via Slovakia til å prøve om vokterhunder også kan beskytte sauer mot rovdyr i Norge.

SPREDD FOR ALLE VINDER
I september i fjor ankom cuvac-valpene Nordre Brænd gård. De var hentet fra en sauegård i Slovakia og bodde sammen med sauene i fjøset hele vinteren. Sauene ble sluppet ut i beiteområdene i Rondane. Dyra spredde seg raskt utover tretti kvadratkilometer med fjellnatur. Det ble ikke enkelt for gjeteren og hundene hans. I stedet for å gjete en samlet flokk som han ønsket, måtte han patruljere områdene med hundene. Oppgaven var nesten umulig, og det hindret heller ikke jervetispa fra å gå til angrep. Da Natur & miljø gikk i trykken var ikke alle sauene hentet ned fra beitet, men ni kadavre var funnet.

– Hvis jeg har halvparten av lammene igjen når sesongen er over, skal jeg være heldig. Det ser veldig stusselig ut i år, sier Brænd.

– HAR INGEN TRO PÅ GJETING
Han hadde liten tro på prosjektet fra starten, og han har ikke blitt sterkere i troen.

– Vokterhunder kan stanse rovdyrene Sauemelk, smakfulle oster og vokterhunder kan være redningen for bønder som vil beskytte sauene sine mot rovdyr. – Hunder har voktet sauer i tusenvis av år. Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt, sier Slavomir Janda.

– Jeg har ikke tro på gjeting og vokterhunder, ikke med norsk utmarksbeitebruk. Skal det fungere, må man ha saueflokker. Det er ingen saueflokker i Norge, og vi vil ikke ha det heller, sier Brænd.

Han forteller at det ikke var helt uproblematisk å ha vokterhundene med sauene.

– De jaget og bet lammene inne i fjøset. Minst en måtte bøte med livet som en direkte følge av dette, og flere hadde stygge bitemerker i bakbena. Ute i fjellet har de også angrepet minst ett lam, forteller han.

Problemene skyldes trolig at hundene var for unge for oppgaven og at de kun hadde vært sammen med sau, noe som gjorde det vanskelig å kontrollere dem, ifølge Brænd.

– BRUKT I TUSENVIS AV ÅR
Likevel har Slavomir Janda klokkertro på vokterhundenes evne til å vokte sauer mot rovdyr, også i Norge. Janda arbeider med en masteroppgave om saken ved Høgskolen i Hedmark.

– Vokterhunder er den beste løsningen som finnes. Spørsmålet er ikke om hundene kan beskytte sauene. De har blitt brukt til dette i tusenvis av år. Det finnes eksempler på at de fortsatt fungerer i den moderne verden. I land som Slovakia og Romania, hvor rovdyrtettheten er ti ganger høyere enn i Norge, er tapene rundt to prosent. Vi trenger ikke å finne opp hjulet på nytt og på nytt. Vi har rattet, det vi trenger er en vei, sier Janda.

Og den veien heter melk, ifølge Janda. Sauemelk! Da sauene ble sluppet ut fra gården til Brænd spredde de seg i familiegrupper. I Slovakia går sauene sammen i flokk. Hvorfor oppfører de seg så forskjellig? Det er her melken kommer inn. I Slovakia og mange andre europeiske land melker de sauene. Dyrene er vant til å gå i flokk, fordi de har gjort det i mange generasjoner. Lammene blir flyttet fra mødrene noen uker etter fødselen. Sauer uten lam flokker seg lettere, og da blir det mulig for hundene å passe på dem.

Av sauemelken lager de blant annet bryndza, en type kremet ost som er hovedingrediensen i nasjonalretten bryndzové halušky. Ulike oster fra sauemelk er mye brukt i Europa. De mest kjente er roquefort, fetaost og pecorino. I Norge er det knapt noen som driver på denne måten. Her er det produksjon av lammekjøtt som gjelder. Ost, det lager vi av geitemelk.

– BLIR BETALT FOR Å MATE ROVDYR
– Spørsmålet er hvordan man kan justere driften slik at hundene får gjort jobben sin. Det enkleste ville være å melke sauene! Jeg tror det er liten politisk vilje til å løse denne konflikten. Hvis det er vilje, så er det ikke mot, sier Janda.

Han mener det norske systemet med rovdyrerstatninger fungerer dårlig, fordi det ikke motiverer bøndene til å iverksette forebyggende tiltak.

– Vi lever i kapitalismen, hvor økonomisk profitt er den viktigste motivasjonen. I Norge blir bønder betalt for å mate rovdyr, ikke for å beskytte dyrene sine, sier Janda.

– SKYTER DE TISPA, KAN JEG FORTSETTE
Hva mener så sauebonden om dette? Han er ikke overbevist.

– Det blir teoretikere mot praktikere. Det kan hende at jeg er inne på noe, jeg også. Rovdyr og matdyr i det samme området er et problem. Da må man velge. Så må man finne seg noen områder hvor det kan være rovdyr og noen områder hvor vi kan ha beitedyr, sier Brænd.

Det har vært beitedyr på gården i 150 år. Han vil gjerne fortsette, men er ikke sikker.

– Jeg må se hvor mange lam vi har igjen og bruke vinteren til å pønske ut hva vi skal gjøre. Hvis de greier å grave opp jervetispa i vinter og skyte henne, da kan jeg fortsette, sier Brænd.

– Hva med å satse på sauemelk?

– Skal vi gjøre det i Norge, må det være etterspørsel. Hvis det er et marked for sauemelk, kunne det kanskje gått, men slik er det ikke nå. I Norge er det kjøtt folk vil ha, og det er det vi produserer, sier Brænd.

– GJETING LØNNER SEG
Det slippes cirka to millioner sauer på utmarksbeite hvert år. Av dem går cirka 125 000 tapt, men de fleste dør av helt andre årsaker enn rovdyr. Cirka 25 000 blir erstattet som tatt av rovdyr. De resterende 100 000 dør av sykdommer, ulykker, giftige planter og annet.

– Riktig bruk av vokterhunder, med sauer i flokk, under konstant menneskelig tilsyn, vil spare de fleste av disse dyrene. Alle kan vel regne ut om bruk av gjeter og noen hunder vil være verdt pengene, sier Janda.

Naturvernforbundet i Hedmark arbeider nå med å videreføre prosjektet på en annen gård med sauer som går i flokk. Lykkes de, kan gevinsten bli stor.

– En gjeter må redde fem-seks sauer i måneden for at det skal betale regningen. Hvis vi kan få ned tapstallene på en så rimelig måte, ville det være mye bedre enn å betale erstatning i ettertid. Det er også mye billigere enn å betale for kjempedyre rovdyrgjerder, som heller ikke er veldig effektive, sier Bie, som har ledet prosjektet for fylkeslaget sammen med Hege Sjølie.