– Nøkkelen ligger i å kreve handling av våre politikere. Det er først når klimatiltak blir politikk at vi får endringer som monner.
Thomas Cottis er høyskolelektor, gårdbruker, klimaaktivist og leder i Naturvernforbundet i Hedmark. – Folk må veldig gjerne gjøre klimakutt og tiltak i egen hverdag, mener Cottis, men det er først når tiltakene gjelder alle og alle bransjer, gjennom politikk, at det blir kutt som kan berge et levelig klima for våre barn.
– Miljøbevegelsen og politikere har brukt masse tid og energi på å skape optimisme, og fortelle om løsninger, men latt være å snakke om hvor dødsens alvorlig global oppvarming vil bli for mennesker og natur. Resultatet er at folk flest ikke skjønner alvoret. Det er først når du skjønner at klimaendringene truer deg selv og dine barn, at du blir villig til å gjøre tiltak selv, samt kreve handling fra politikerne, sier Cottis.

Urettferdighet

Han savner fokus på den store generasjonsurettferdigheten.
– Hadde vi startet i 2000 med kutt, hadde vi klart oss med 2 prosent årlige kutt for å nå togradersmålet. Hadde verdenssamfunnet startet i 2015, måtte vi ha hatt 5 prosent årlige kutt. Hvis vi ikke begynner før 2030, må alle verdens land kutte 10 prosent hvert år, og vi må ha null utslipp i 2040. Det vi ikke gjør nå, gjør det ekstremt mye vanskeligere for oss selv og våre barn om noen få år.  Dette er generasjonsurettferdighet av verste sort, sier Cottis.
Han mener Naturvernforbundet gjør mye riktig i klimaarbeidet.
– Men vi bør bli enda mer tydelig. Vi trenger skolering, både av oss selv og folk flest. Vi har mye å tjene på å bli tøffere i vår framferd, i våre krav til politikere og i mediearbeidet, i tråd med sakens alvor, sier Cottis.

Folket er for endring

– Vi trenger modige politikere som slutter å undervurdere folket. Folk er klare til å gjøre sin del av klimadugnaden, hvis bare politikerne legger til rette for det. Ett eksempel er saken om bilfritt sentrum i Oslo. Folket er for, men politikerne har vært skeptiske, sier Silje Ask Lundberg. Hun er leder i Naturvernforbundet, tidligere leder av Natur og Ungdom og har vært på flere klimatoppmøter som talsperson for Young Friends of the Earth Europe.
– Jeg hadde håpet på større innslag av Venstres klimapolitikk i statsbudsjettet. Forslaget for 2019 viser politikere som ikke vil lede an i klimasaken. Det må bli dyrere å forurense enn det er i dag, og i tillegg må vi slutte med prosjekter som vil skape mer klimagassutslipp i lang tid framover, som nye oljefelter og stadig mer motorvei, sier Lundberg.

– Må slutte å maskere utslipp

Karbonavgift til fordeling er et prinsipp der forurenser betaler en skatt på sin klimaforurensning, som så fordeles ut til alle. Det vil gi netto gevinst for de som forurenser lite, og tap for de som forurenser mye. Naturvernforbundet går inn for systemet.
– Det vil kunne gi et rettferdig klimaavgiftssystem. Men frem til det blir innført må vi bygge på det som finnes i dag. Da er det viktig at vi slutter å maskere norske utslipp med tallmagi og ikke-fungerende kvoter. Vi har en klimapolitikk som er designet for å ta vare på norsk oljepolitikk, ikke en oljepolitikk som er laget for å ta vare på klimaet. Det må endres, sier Lundberg.

Kjempe for gode løsninger

Hun mener Naturvernforbundet må arbeide med å få ned utslippene der de er.
– Alle klimagassutslipp er lokale. Det er ikke én stor pipe som står for utslippene, men mange små kilder. Vi må arbeide for blant annet bedre kollektivtrafikk, gang- og sykkelløsninger, energieffektivisering i bygg og alle disse små tiltakene som til sammen blir store utslipp. I tillegg må vi heve bevisstheten blant folk, og vise at folk er klare til å bli med på dugnaden, bare politikerne legger til rette for det. Vi må kjempe for de gode løsningene, sier Lundberg.

– Langsiktig plan for å avvikle oljen

– Det aller viktigste vi kan gjøre i Norge, er å lage en plan for å avvikle oljeindustrien. Det bør være en langsiktig plan. Men verden vil bevege seg mot en CO2-fri framtid. Det kan gi bråstopp i oljebransjen. En styrt avvikling, der vi er bevisst på hva vi gjør, vil være det beste for både landet, økonomien, miljøet og de som er sysselsatt i industrien, sier Wenche Skorge.
Hun har tidligere vært informasjonsdirektør i Statoil. Nå sitter hun i Naturvernforbundets sentralstyre, og er ofte i tøffe debatter mot den industrien hun en gang var en del av.
– For å få til dette trenger vi tydelig politisk lederskap. Til nå har det kun vært små, røde og grønne partier som har vært tydelige i klimasaken. Det er på tide at styringspartiene Arbeiderpartiet og Høyre tar ordentlig tak, viser lederskap og gjør en forskjell.

Må være til stede i folks hverdag

Skorge vil også at Statens pensjonsfond Utland, Oljefondet, trekker seg fra alle investeringer i fossil energi.
– Det er en viktig symbolsak, og vil gi gjenlyd over hele verden. I tillegg er norsk økonomi veldig ensidig knyttet opp mot olje. Å redusere denne avhengigheten vil gi lavere risiko, sier Skorge.
Hun mener også at norsk transportpolitikks ensidige flysatsing må snus.
– Vi kan ikke bygge flere rullebaner. Vi bør fjerne taxfree-salget og bygge effektiv jernbane. Nordmenn flyr mest i Europa, og vi må få ned den forurensende reisevirksomheten, sier Skorge.
Naturvernforbundet bør, ifølge Skorge, holde høyt trykk i klimasaken.
– Vårt grasrotarbeid gir en langsiktig påvirkning som er viktig. Vi må være til stede i folks hverdag. Samtidig må vi være tydelig i våre krav overfor politikere, og en klar stemme i debatter, mener Skorge.

– Våre kutt betyr ganske mye

For å lykkes må vi altså få til politisk handling. Vi må gjøre det dyrere å forurense og billigere å velge klimavennlig. Vi må trappe ned oljeaktiviteten, og skape grønne arbeidsplasser. Vi må sørge for at folk forstår alvoret, være tydelig og tøffe i våre krav og kjempe for gode løsninger. Men hvis andre land ikke gjør det samme, løser vi jo ikke klimaproblemet. Vi har internasjonale avtaler som skal sikre at alle følger opp. Norge er ett av landene som ikke har fulgt opp godt nok. Vi har økende klimagassutslipp, selv om vi teknisk sett følger opp våre forpliktelser.
– Hver nordmann har utslipp som er ti ganger høyere enn en gjennomsnitts afrikaner. I tillegg har vi en stor oljeeksport. Derfor er ikke våre kutt ubetydelige, de betyr faktisk ganske mye. Vi er ikke små i klimasammenheng, sier Wenche Skorge.