Sigdal, Buskerud, høsten 1995:
Tom Hellik Hofton sitter på toppen av en ås i Trillemarka. Tjueåringen har vandret i skogene her siden han var barn, med fiskestang om sommeren og på ski om vinteren. Da han først kom til de gamle skogene, hadde skogsbilveier, hyttefelt og hogstflater ennå ikke nådd de indre delene av dalførene. Men i dag er det trafikk i dalbunnen. Han kan se lastebiler kjøre innover i de gamle skogene. De bygger vei, for kommunen har planer om å hogge og bygge hytter, mange hytter. Andre steder spiser hogstflater seg innover i gammelskogen.

– Dette er ikke riktig
– Jeg tenkte at hvis ingen gjør noe, vil enda et verdifullt skogområde bli omformet til et utarmet og kjedelig hverdagslandskap, forteller Hofton.

Og Hofton skal bli blant dem som gjør aller mest. Samme høst begynner han å gjøre biologiske registreringer i skogene. Han har kommet over et hefte fra Siste Sjanse, en gruppe biologer som hadde laget en metode for å kartlegge skog. Det var som å få et skattekart i hendene. Han er stadig ute, og våren 1996 leverer han det første forslaget til et større verneområde i Trillemarka-Rollagsfjell til Fylkesmannen.

Det braker løs
Omtrent samtidig blir Øystein Engen ansatt som miljøvernleder i Sigdal kommune. Han skal snart bli en omstridt person. På den tiden bestemte regjeringen seg for å øke skogvernet i Norge, og Fylkesmannen i Buskerud ba om forslag til verneområder. Engen svarer at Sigdal kommune har skogeiendommer i Trillemarka, som burde undersøkes med vern som mål. Da braker det løs. Det blir innkalt til ekstraordinært møte i formannskapet med én sak på dagsorden; Engens brev til Fylkesmannen.

– Det ble brukt sterke ord. Jeg ble anklaget for «angiveri» og «geriljavirksomhet», fordi kommunen hadde planer om å hogge skogen i området uten innblanding fra vernemyndighetene, forteller Engen.

Langvarig strid
Og dermed var det hele i gang. Scenen er satt for en langvarig strid om gammelskogene

i Trillemarka-Rollagsfjell. Skogeiere, politikere, ordførere og kommuner på den ene siden, naturvernere, biologer, fylkesmann, direktorat og andre politikere på den andre. Naturvernforbundet i Buskerud får en nøkkelrolle i kampen, og en liten kjerne bestående av Engen, Hofton, Dag Kjærnet og Gjermund Andersen jobber systematisk. Hofton gjør biologiske registreringer, og de andre følger med ute i skogene og melder fra om hogster, jobber politisk og legger strategier. Som miljøvernleder i Sigdal kommune blir Engen svært upopulær blant vernemotstanderne. Han utsettes for personangrep og trusler, og i 2000 tar saken en dramatisk vending.

– Det ble ganske ille for min del, fordi kommunens politikere vedtok å legge ned miljøvernlederstillingen. Det ble ikke sagt direkte at jeg mistet stillingen som følge av mitt engasjement for Trillemarka. Den offisielle grunnen var dårlig økonomi, men det fester jeg ikke mye tillit til, forteller Engen.

Ble skutt etter
Hofton fortsetter sitt arbeid med biologiske registreringer i skogene. Fylkesmannen har gitt Norsk institutt for naturforskning (NINA) i oppdrag å kartlegge store deler av området. Hofton fortsetter arbeidet, sammenfatter det med NINAs funn og lager rapporter. For naturvernerne er han svært nyttig, men grunneierne ser på ham som en fiende. Hofton har flere ubehagelige møter ute i skogen. Verst ble det i 2005, da han ble skutt etter av en skogeier.

— Mannen skjelte og smelte og sa at jeg bare måtte passe meg fordi det var jakt og da kunne det hende jeg ble tatt av dage. Da han var kommet tretti meter fra meg, fyrte han av to skremmeskudd med geværet sitt. Jeg så ikke hvilken retning han skjøt, men det var liten tvil om at budskapet var rettet mot meg, sa Hofton til Natur & miljø i 2009.

Norges største skogreservat
Men hverken trusler, oppsigelser eller skremmeskudd kunne hindre at Trillemarka-Rollagsfjell ble Norges største skogreservat. I desember 2008 ble 148 kvadratkilometer med gammel, rik og variert skognatur vernet. Det ville neppe skjedd uten innsatsen fra den lille gruppen med ildsjeler i Sigdal og Naturvernforbundet i Buskerud.

– Det var ubeskrivelig! Hvis man bare står på og aldri gir seg, kan faktisk fornuften og kunnskapen seire til slutt. Her er et fantastisk naturområde sikret for ettertiden. Det skal få utvikle seg og forbli en «bank» for artsmangfoldet. Her kan alle oppleve et stort, ekte norsk skoglandskap, der billedkunstneren Kittelsen fant inspirasjontil trollene sine, og der viktige deler av bygdas gamle identitet og kulturhistorie har sine røtter. Det er godt å vite, sier Hofton.

Les historier om miljøkampen i andre fylker her.

Hardangervidda og Dagalifallene

På 1970-tallet raste kampen om Nord-Europas største høyfjellsslette. Hardangervidda ble den første nasjonalparken hvor størstedelen lå på privat grunn. Det kom ikke uten motstand fra grunneiere og andre rettighetshavere.

Naturvernforbundet i Buskerud var med og kjempet for vern av Dagalifallene og unik fjellnatur i mange år. Kampen fortsatte også etter at nasjonalparken ble opprettet i 1981, da ulike interesser utfordret vernet.
– Fylkeslaget ble på mange måter stiftet på denne saken, forteller Per-Øystein Klunderud, fylkessekretær i Naturvernforbundet i Buskerud.

Ulovlig slepetrasé
På slutten av 1980-tallet blusset striden opp igjen, da det skulle lages en slepetrasé til bruk for å frakte vilt og fisk ned fra vidda. Saken toppet seg da Naturvernforbundet gikk til sak mot Nore og Uvdal kommune og Staten, fordi deler av traseen var ulovlig. Det ble imidlertid ingen rettssak, fordi kommunen godtok å rette opp flere av feilene som var gjort. Tov Sandnæs i Naturvernforbundet i Buskerud var sterkt engasjert i saken.
– Det kosta en del personlig å stå oppe i denne kampen, men jeg angrer ikke på at jeg var med. Jeg tror jeg har bidratt til å ta vare på naturen, sier Sandnæs.

Fakta
NATURVERNFORBUNDET I BUSKERUD

Arbeider nå med
■■ Vassdrag
■■ Forurensning
■■ Ulovlige fyllinger og forsøpling
■■ Slåttekurs på Ryghsetra, Nedre Eiker
■■ Rovfugl
■■ Skogvern

Nøkkelinfo
Antall lokallag: 5
Leder: Harald Baardseth
Fylkessekretrær: Per-Øystein Klunderud
E-post: pedroklu@online.no

Historie
Stiftet 5. mai 1972, Buskerud Natur- og
Miljøvernforening
Første leder: Nils Chr. Bang
Viktige saker:
■■ Dagalifallene
■■ Vern av Hardangervidda
■■ Slepetraseen i Nore og Uvdal
■■ Vern av Trillemarka
■■ Skogvern
■■ Vassdrag