Vernekrangel i Nordland
Skogene er svært verdifulle og skjuler trolig uoppdagede skatter, men krav om kraftutbygging og hogst truer foreslåtte verneområder. Nå pågår en dragkamp der en rekke nordlandskommuner, tre departementer og statsministerens kontor er innblandet.
Mens det i Sverige nå vernes 1400 kvadratkilometer av statens skog, går det ikke like lett i Norge. I juni 2009 la Direktoratet for naturforvaltning frem et forslag om vern av 33 statlige skogområder i Nordland med i alt 99 kvadratkilometer produktiv skog. Et skred av protester fra kommuner og næringsinteresser har gjort prosessen til en dragkamp om ressurser og unik natur.
– I denne saken har det for flere av områdene vært til dels betydelig lokal motstand mot vern, selv om områdene ligger på statsgrunn. Vi har derfor en dialog med de mest berørte kommunene, Grane og Hattfjelldal. Det er ikke mulig å si noe om når det vil bli fattet et vernevedtak, sier statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet.
Saken på statsministerens bord?
Skogvernet i Nordland er også gjenstand for forhandlinger innad i Regjeringen. Sterke krefter ønsker å utnytte vannkraftressurser i det vernede vassdraget Vefsna. At store deler av nedbørsfeltet til elven ligger inne i verneforslaget, har skapt store protester lokalt. I tillegg presser skognæringen på for retten til å drive hogst i flere av de foreslåtte verneområdene.
Olje- og energidepartementet (OED) og Landbruks- og matdepartementet (LMD) er derfor involvert i saken. Det er også statsministerens kontor. Flere kommuner har skrevet brev til statsminister Jens Stoltenbergs sekretær Snorre Wikstrøm med oppfordring om å stanse verneprosessen. I mai i år sendte Sørensen et forslag til løsning på vernekonflikten til sine kolleger i LMD og OED. Brevet ble også sendt til statsministerens kontor. Natur & miljø har bedt om innsyn i brevet, men fått avslag fordi det er unntatt offentlighet. Sørensen vil ikke kommentere hvorfor statsministerens kontor er inne i saken.
Viktig vernesak
Leder i Naturvernforbundets skogutvalg Gjermund Andersen mener det er på høy tid at verneprosessen avsuttes.
– Dette er det desidert viktigste området etter Trillemarka. Ikke noe annet sted i Norge kan man fange opp manglene i det norske skogvernet bedre, sier Andersen.
Det er vernet 1,8 prosent produktiv skog i Norge. Det er langt unna målet på 4,5 prosent, som er minimum for å sikre mangfoldet i skog på kort sikt. Det er også svært lite sammenlignet med våre naboland Sverige og Finland, begge med rundt fem prosent av sin produktive skog vernet.
Verneområdene i Nordland vil fylle flere av manglene i det norske skogvernet, fordi de byr på skogtyper som er dårlig representert i etablerte verneområder. Flere av områdene har innslag av boreal regnskog eller kystgranskog, som Norge har internasjonalt ansvar for å ta vare på.
Skogvernet går sakte
– Den rødgrønne regjeringen har økt skogvernet med 0,3 prosent siden den tok over makten i 2005. Med dette tempoet, tar det et par hundre år å sikre mangfoldet en plass i norske skoger, sier Andersen.
Det dreier seg om 33 områder med betydelige verneverdier. Ett av dem, Auster-Vefsna, har internasjonale verneverdier, mens 13 har verdier av nasjonal viktighet. Mange titalls rødlistearter har tilhold i disse skogene, som strekker seg over hele Nordland, fra Namsskogan i sør til Narvik i nord. Områdene dekker et areal på 320 kvadratkilometer, hvorav 99 kvadratkilometer er produktiv skog. Blir verneplanen vedtatt, vil Norges vern av produktiv skog gå opp med 0,1 prosent, fra 1,8 til 1,9 prosent.