Planter som er direkte skadelige for naturen har i årevis blitt solgt fritt i Norge, selv om det lenge har blitt advart mot dem. Men nå må hagesentre og planteskoler forberede seg på å rydde i hyllene sine. En ny forskrift om fremmede organismer er foreslått, og i begynnelsen av mars kom Miljødirektoratet med sin tilrådning. Blir den vedtatt, vil det bli forbudt å selge 31 landlevende planter. Sjeldne og ukjente vekster, tenker kanskje du. Sannheten er at mange av dem er helt vanlige. Så vanlige at du får kjøpt dem over hele landet. Trolig har du én eller flere i hagen din.

Se listen over versting-planter hos norske hagesentre!

«Svært høy risiko»
I fjor gjennomsøkte Natur & miljø nettsidene til fjorten hagesentre, gartnerier og planteskoler på jakt etter fremmede planter av den verste sorten. Det vil si de plantene som utgjør en «svært høy risiko», ifølge Artsdatabankens vurdering. Av de 71 plantene i denne kategorien, fant vi at hele 29 selges i Norge. I mars i år oppdaterte vi undersøkelsen og fant 25 av verstingene. 15 av dem står på listen over arter som kan bli forbudt å selge. Hagelupin, rynkerose, høstberberis og platanlønn står på den foreslåtte forbudslisten. Det samme gjør den vanlige hekkplanten blankmispel, gravbergknapp og blåhegg, alle planter som svært mange hagesentre fører.

Ønsker lengre forbudsliste
Naturvernforbundet hilser forslaget til forskrift velkommen, men skulle gjerne sett flere fremmede arter på forbudslisten.
– Fremmede arter, som for eksempel sitkagran, lerk, buskfuru, vestamerikansk hemlokk og noen sorter lupiner er ikke tatt med, til tross for at disse sprer seg voldsomt og utkonkurrerer vår naturlige flora. Disse artene selges på de fleste hagesentre i landet. Naturvernforbundet mener at de fleste artene på svartelisten må forbys, sier Honorata Gajda, rådgiver for biologisk mangfold i Naturvernforbundet.

Her finner du forhandlerne og hvilke høyrisikoplanter vi fant hos dem.

Kan invadere nabolaget
De fleste fremmede planter, det vil si planter som hører hjemme i annen natur enn den vi har i Norge, er harmløse og kan plantes ut uten problemer. Men noen av dem sprer seg lett. Slike planter kan invadere naturområder i nærheten og presse ut de naturlige artene. På sikt blir naturen endret, og konsekvensene kan bli store, ikke bare økologisk, men også økonomisk. Likevel står det ingen advarsel på frøposen eller blomsterpotten. Flere av dem er tvert imot omtalt og anbefalt på forhandlernes nettsider, uten at risikoen er nevnt.

Se oversikt over fylkene med flest pøbelplanter!

Forskriften om fremmede organismer er en oppfølging av naturmangfoldloven fra 2009. Den ble lagt ut på høring i juli i fjor. Hele 100 høringsuttalelser kom inn.

– De fleste høringsinstansene er positive til at det kommer på plass et tydelig regelverk. Det kom samtidig fram en del innvendinger som Miljødirektoratet har tatt hensyn til, blant annet på bakgrunn av samfunnsøkonomiske vurderinger, skriver Miljødirektoratet i sin presentasjon av saken.

Etter innspillene ble fem planter tatt bort fra forbudslisten.

 – Det er her snakk om planter som utgjør miljørisiko i begrensede deler av landet, og hvor det ikke er hensiktsmessig med et nasjonalt forbud, står det i tilrådningen.

– Ikke rimelig
– De økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget blir store for norske planteskoler og grøntanleggsektoren, skriver Norsk Gartnerforbund (NGF) i sin høringsuttalelse.

NGF mener en nasjonal forbudsliste slik det foreslås ikke er rimelig.

– Svært mange av forbudsplantene utgjør et problem rundt spesielle naturtyper som for eksempel åpen grunnlendt kalkmark. At en plante forbys i hele landet fordi den er et problem i begrensede områder i nærheten av for eksempel Oslofjorden er ikke rimelig, skriver Gartnerforbundet.

Også hagesentre og forhandlere har uttalt seg.

– Svært mange av plantene som foreslås å forbys i det nye «Forskrift om fremmede organismer», kan umulig utgjøre en økologisk trussel. Disse plantene har vært brukt i norske hager i mange titalls år, skriver Hagelandgruppen, som står bak hagesentrene Bogrønt og Hageland.

Ønsker forskriften velkommen
Miljøorganisasjonen SABIMA ser mye positivt i forskriften.

– SABIMA gleder seg på naturmangfoldets vegne over at nasjonal regulering av import, omsetning og utsetting vil tre i kraft med denne forskriften. Vi er spesielt positive til at hovedaktørene involvert i import og bruk av fremmede arter nå får et regelverk å forholde seg til, og at det kommer krav til behandling og emballering av importerte organismer. Strengere regler knyttet til behandling og flytting av vannlevende organismer er også velkommen, skriver SABIMA i sin uttalelse.

Saken ligger nå på departementets bord, men det er uvisst når saken blir ferdig behandlet.