Vår olje og vår makt
Olje står for drøye 40 prosent av verdens energiforbruk. Kull står for like mye. Dette er ressurser som det har tatt millioner av år for jorda å skape. Nå svir vi dem av i løpet av en hundreårsperiode.
Verdens politikere har tatt på seg et mål om å holde temperaturstigningen på jorda under 2 grader. Ifølge forskere tilknyttet FNs klimapanel kan vi slippe ut 565 gigatonn med karbondioksid i lufta, og fortsatt ha et håp om å klare det målet. Med dagens utslipp, og gjeldende utslippsvekst, vil det ta 16 år.
– Oljen er under bakken, men likevel tatt opp
Den kjente journalisten og miljøforkjemperen Bill McKibben leder organisasjonen 350.org, som kjemper for å redusere karbondioksidnivået i lufta til 350 milliondeler, den konsentrasjonen som forskere mener representerer en trygghet for at klimaendringene ikke skal komme ut av kontroll. I dag er det på 396. McKibben skrev i 2012 en artikkel i magasinet Rolling Stone, der han presenterte det «mest skremmende tallet om klima», som han selv sa det: 2795 gigatonn. Det er den mengden karbondioksid som vil slippe ut hvis vi brenner all olje, gass og kull som allerede er oppdaget. Vi har altså allerede funnet fem ganger mer olje, gass og kull enn det vi kan bruke hvis klimaet ikke skal løpe løpsk.
– Ja, dette kullet og denne oljen er fortsatt teknisk sett under bakken. Men økonomisk sett er det tatt opp. Det er reflektert i aksjekurser, selskaper låner penger med disse ressursene som sikkerhet, nasjoner baserer sine budsjetter på forventet avkastning av denne oljen, gassen og kullet. Det forklarer hvorfor store oljeselskaper kjemper så hardt for å unngå reguleringer av karbondioksid. Disse reservene er deres egenkapital, de verdiene som gir selskapene deres sin verdi, skrev McKibben.
– Helt unikt
Fire femdeler av olje, gass og kull som allerede er oppdaget, må altså enten bli i jorda, eller utnyttes på en måte som ikke gir utslipp. Hvorfor skal vi da starte oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, i de områdene som Havforskningsinstituttet beskriver slik:
«Lofotområdet er et helt unikt område på grunn av kombinasjonen av stabile og næringsrike hav- og kyststrømmer som kommer opp fra dypet og blandes på grunt vann mellom mange øyer. Her skapes grunnlag for en stor biologisk produksjon fra ørsmå planteplankton til store fiskebestander, sjøfugl, hval og mennesker. Alt satt inn i en storslått ramme av bratte fjell, smale sund og idylliske fiskevær.»
Ifølge Havforskningsinstituttet passerer 70 prosent av fiskeressursene i Norskehavet og Barentshavet områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i de mest kritiske, tidlige livsfasene når fiskeegg, fiskelarve og yngel er konsentrert i de øvre lag av sjøen.
Mot oljeboring på grunn av økonomi
Da er det naturlig at miljøvernere og fiskere er mot oljeboring. Men politisk redaktør Sofie Mathiassen i Dagens Næringsliv, som ofte har vært positiv til oljenæringen, vil heller ikke åpne områdene nå.
«Veksten i aktiviteten i oljesektoren er så sterk at den skaper problemer for både oljeindustrien og leverandørene. (…) Hverken norsk økonomi eller oljeindustrien trenger høyere aktivitetsnivå. Hvorfor skal vi da krangle om Lofoten nå?» skrev hun i mars. Eivind Reiten, tidligere olje- og energiminister, styreleder i StatoilHydro og konsernsjef i Hydro, mener også at oljen bør bli liggende av økonomiske hensyn.
Men olje- og energiminister Ola Borten Moe mener argumentene om klima, fiskeressurser, miljø og høy aktivitet i oljesektoren ikke holder. Til tross for at både Klima- og forurensningsdirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning og Havforskningsinstituttet går mot åpning, sier statsråden:
– Etter min mening bekrefter de studiene som er gjort at det ikke er særlige miljømessige forhold som tilsier at vi ikke kan ha petroleumsvirksomhet i området.
Hans eget fagdirektorat, Oljedirektoratet, anbefaler også åpning.
Kan gi oljestopp
Norge skal redusere sine utslipp av klimagasser med 30 prosent innen 2020, ifølge klimamålene vi har meldt inn til FN. To tredeler av kuttene i utslippene skal tas i Norge, ifølge klimaforliket på Stortinget. Olje- og gassvirksomheten er den største utslippskilden i Norge, og da regnes bare utslippene fra produksjonen av oljen og gassen. Utslippene ved bruken, som er langt høyere, tilskrives det landet der energiressursen brukes. EU har nå skissert et mål om 40 prosents kutt i utslippene innen 2030, og FNs klimapanel mener de globale utslippene må reduseres med 85 prosent innen 2050 for at vi skal unngå en global oppvarming på mer enn to grader. Hvis disse utslippsmålene blir fulgt opp, vil det kunne bli dårlig business å sette fornybare fiskeressurser på spill for å utvinne olje som ingen bør bruke.