En oppvekst i plast
Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.
Kunstige uteområder blir stadig vanligere i Norge. En beregning Natur & miljø har gjennomført viser at det er minst 8370 plastdekker i norske idrettsanlegg og barnehager, noe som samlet dekker et område på 13 800 dekar. Hvis man samlet all plasten på ett sted, ville den dekket hele Tromsø by med gater, streder, boligområder og torg. Man kunne anlagt en løpebane i én meters bredde fra Oslo til Vladivostok og likevel ha nok igjen til å utstyre den russiske byen med fotballbaner, lekeplasser, løkker og ballbinger, alt med plast og gummigranulat. Likevel er det samlede plastdekte arealet i Norge langt større. Det finnes ingen oversikt over plastdekke i skolegårder, på lekeplasser, parker, nærmiljøanlegg, trimparker, golfbaner og andre idrettsanlegg.
– Vi er sterkt bekymret for den utstrakte bruken av plast på uteområder. Vi utsettes for en cocktail av miljøgifter, og plastdekkene øker påvirkningen. For barn som leker på plastdekker er veien fra hånd til munn kort, sier Janne Gillgren, rådgiver i Naturvernforbundet.
Ane ØvrebøFoto: Ane Øvrebø
– Vi tror heller ikke at barn og unge har godt av å oppholde seg i kunstige omgivelser. Skal de bli glad i naturen, trenger de å bevege seg i naturlig terreng, med pinner, biller, steiner og kongler – ikke i formstøpt plast, sier Gillgren.
Plast i barns lekeområder
Utbredelsen av plastdekker i barns lekeområder har hatt en eksplosjonsartet utvikling de siste årene. Det skyldes særlig plastens gode egenskaper som støtdempende fallunderlag rundt lekeapparater. Der man tidligere brukte sand, bark og gress brukes det nå gummi og kunstgress. En undersøkelse Private Barnehagers Landsforbund (PBL) i fjor gjennomførte blant sine medlemmer viser at seks av ti barnehager hadde plastdekke i sitt uteområde. Hvis vi legger tallene fra PBL-undersøkelsen til grunn, kan vi anslå at mer enn 2200 norske barnehager har plastdekke. Hvis alle har et standard formstøpt falldekke på 20 ganger 12 meter, vil mer enn 800 dekar av uteområdene i barnehagene våre være dekt av plast. Mange steder har imidlertid langt større plastdekker. Det finnes en lang rekke barnehager hvor hele uteområdet er dekket av kunstgress, plast og asfalt.
Seks av ti barnehager har plastdekke i sine uteområder. I en rekke barnehager er hele utearealet dekket av plast, kunstgress og asfalt, uten noen naturlige miljøer. Foto: SerrNovik/Istockphoto
– Jeg tror mange barnehager bruker plastdekke fordi det oppleves som lettvint. Det er enkelt å bruke, og det blir ikke dratt så mye sand og gjørme inn i barnehagen. Da varer kanskje gulvbelegget lenger, og det blir enklere med renhold, sier Christine Klippenvåg Nordgård, rådgiver i Private Barnehagers Landsforbund (PBL).
Hun forteller at PBL er opptatt av temaet, men de savner informasjon og klare retningslinjer fra myndighetene.
– Vi trenger mer dokumentasjon på helse- og miljøeffektene ved bruk av falldekker i plast, og vi trenger informasjon om alternativene. Her har myndighetene et ansvar for å utrede og regulere bruken av materialer. Man kan ikke legge dette ansvaret på denenkelte barnehage, sier Klippenvåg Nordgård.
Idrett full av plast
Også innen idretten har bruken av plastdekke skutt i været. Det gjelder særlig kunstgressbaner til fotball, men plastdekker brukes også på friidrettsbaner, tennisbaner og ulike typer nærmiljøanlegg. Siden begynnelsen av 2000-tallet er det bygget over 1800 kunstgressbaner i Norge. Bare fra 2017 til 2020 ble det anlagt over 200 nye baner. I tillegg kommer 552 løkker og 2395 ballbinger, ifølge tall fra Norges Fotballforbund. Samlet dekker alle disse kunstgressbanene over 12 200 dekar. Byggingen av kunstgressbaner kommer etter en målrettet satsing over flere år.
Naturvernforbundet er svært bekymret for miljø- og helseeffektene av plastbruken. I november 2019 gikk forbundets landsstyre ut og ropte varsko. «Utviklingen mot et utemiljø basert på syntetiske erstatningsmaterialer med uavklarte konsekvenser for miljø og helse må snus. Vi trenger mer kunnskap, klare reguleringer og miljømyndigheter som tør å dra i bremsen», står det i en uttalelse fra landsstyret.
På nivå med farlig avfall
Plasten som brukes på kunstgressbaner og i fallunderlag kommer i stor grad fra kasserte bildekk. Denne plasten inneholder tungmetaller og andre miljøgifter, som lekker ut ved slitasje og transporteres via vannveier og blandes i sedimenter. Plasten forurenser også jordsmonn og sprer miljøgifter i nærmiljøet.
Naturvernforbundet har tatt stikkprøver fra plastdekkene i flere barnehager på Østlandet og sendt dem til analyse hos Norsk institutt for luftforskning (NILU). De foreløpige resultatene viser at barnehageplasten inneholder ulike miljøgifter som tungmetaller, tjærestoffer, ftalater og hormonhermere. Nivåene av klorparafiner er særlig bekymringsverdig. Det ble funnet opptil 9 milligram klorparafiner per gram i plastdekkene. Det er like mye som i farlig avfall.
– Når plastdekkene skal deponeres, må de behandles som farlig avfall. Da sier det seg selv at vi ikke kan bruke slike materialer som underlag i barns lekeområder på idrettsbaner og andre uterom, sier Per-Erik Schulze, fagrådgiver i Naturvernforbundet.
Tidligere ble det brukt kreosotholdige og impregnerte materialer i barnehagene. En undersøkelse fra 2009 viser at det var nødvendig å fjerne forurenset jord og trevirke fra 1400 barnehager.
– Nå gjør man den samme feilen igjen. Det er ingen tvil om at plasten er skadelig for helse og miljø, sier Schulze.
Plast på avveie
Spredning av gummigranulat fra kunstgressbaner har blitt et stort miljøproblem. Utregninger som konsulentselskapet COWI utførte for Miljødirektoratet i 2016 viser at mellom tre og fem tonn med gummikuler årlig havnet på avveie fra hver enkelt kunstgressbane. EU vurderer nå et forbud mot bruk av gummigranulat i kunstgressbaner innen 2022. Det Europeiske Kjemikaliebyrået melder at det ligger an til å komme et forbud.
Det finnes alternativer til kunstgress med gummigranulat, for eksempel kork og sand, men Norges fotballforbund stritter imot og ønsker å fortsette med gummikulene.
«Kunstgress med gummigranulat gir de beste spilleforholdene, er klart billigst og har lengst holdbarhet. Sist, men ikke minst, så kan klubber med enkle grep redusere granulat på avveie ned til et minimum», skriver NFF i en høringsuttalelse om saken høsten 2019.
Klima- og miljødepartementet jobber nå med en forskrift for kunstgressbaner. Man ønsker å stille krav til håndtering av drensvann og overvann, snørydding og deponering av snø, og tiltak for å hindre at gummigranulater spres via dem som bruker banen.
Krever forbud og strenge miljøkrav
– Vi krever et forbud mot gummigranulat. Det er helt nødvendig for at vi skal få en overgang til mer miljøvennlige kunstgressbaner, sier Schulze.
Naturvernforbundet mener også at regelverket for barnehager, lekeplasser og skolegårder må endres, slik at plastdekke i utgangspunktet ikke skal benyttes. Og det må være svært strenge miljøkrav til både materialer, lekkasje og omfang dersom det likevel skal tillates i begrenset grad.