Klimaløsningen kommer nedenfra
Danske Per Meilstrup fulgte klimatoppmøtet i København tettere enn få andre. Han har skrevet boka Kampen om klimaet, hvor han viser spillet bak kulissene.
Per Meilstrup er klimaredaktør i Mandag Morgen og har fulgt klimaforhandlingene i mange år. Som journalist, kommentator og tidligere byråkrat i det danske miljøverndepartementet har han sittet på flere sider av klimabordet.
– Jeg kjenner flere av politikerne som hadde sentrale roller i København, og jeg kjenner systemet fra begge sider, sier han om bakgrunnen for at han skrev boka. Han forteller at beslutningen om å skrive boka ble tatt kort tid før klimatoppmøtet i København startet.
For lang tid
Meilstrup kaller Københavntoppmøtet for den ultimate testen for COP-systemet og mener at muligheten for å få til en avtale aldri hadde vært større. Selv sier han spørsmålet alle stiller ham er om det var danskenes dårlige lederskap eller de enorme forventningene som ødela mest i København.
– Dårlig dansk lederskap var en vesentlig faktor. Men om møtet hadde blitt en suksess så ville Danmark tatt æren for det, sier han.
Meilstrup sier at FN-prosessen er en veldig vanskelig prosess hvor alle diskuterer til alle blir enige. Men han mener forhandlinger i FN går for tregt.
– FN-systemet tar for lang tid. Dersom det fortsetter i samme tempo som nå vil man ikke ha en juridisk bindende avtale før om mange år, sier han. Han tror at bilaterale avtaler og avtaler i regi av andre internasjonale fora, som for eksempel G20, er veien å gå.
– Istedenfor en avtale vil vi få et lappeteppe av avtaler. Spørsmålet er bare om dette teppet er sterkt nok, sier han.
Løsninger nedenfra
Meilstrup tror at løsningene på klimaproblemet må komme nedenfra
– Jeg tror løsningene må komme nedenfra, fra byer, enkeltland eller regioner. Colorado, Danmark og Korea er eksempler på økonomier som er gode på å utvikle grønne løsninger, sier han. Han mener det er eksempler som klarer å tjene penger på grønn og framtidsrettet utvikling.
Attraktivt alterativ
Meilstrup mener det samme også gjelder for miljøbevegelsen, at man må snakke om fornybarsamfunnet som noe attraktivt og ikke fokusere på katastrofene som kan komme.
– Virksomheter, organisasjoner og bedrifter må bestemme seg for å samarbeide og fortelle om en grønn framtid som et attraktivt alternativ, sier Meilstrup.
Han tror at potensialet for å få til en folkebevegelse rundt klima er avhengig av dyktige kommunikatører og mindre snakk om klimakatastrofer.
– Hvis man bare snakker om katastrofer vil man aldri få en ønsket utvikling, men om folk forstår at fornybarsamfunnet er noe bra vil det bli lettere å nå gjennom med budskapet, tror han.