Levende eller nedslammet fjord
Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.
Undervannsfotograf Erling Svensen har tatt bilder som lar oss sammenligne situasjonen i Førdefjorden, der det er planlagt gruveavfallsdeponi, med situasjonen i Jøssingfjorden der det ble dumpet gruveavfall frem til 1984.
I JØSSINGFJORDEN er alt dekket av utslipp fra Titania AS. Gruveslammet dekker alt levende, både alger og dyr. Her, på bare 3 meters dyp, skulle fjellet vært rent og algene uten slam. Slik er det ikke. Foto: Erling Svensen
– Jeg har aldri sett en så ødelagt natur som i Jøssingfjorden. Mange tror at gruveavfallsdumpingen der stanset på 1980-tallet, men Titania har fortsatt tillatelse til å dumpe inntil 4 tonn avfall i fjorden hver dag. Det gjør at hele Jøssingfjorden fortsatt ser ut som en stor støvsky, forteller Svensen.
Svensen dykket flere steder, både helt innerst og langt ute i fjorden, men den var like død overalt. Nå planlegges det et nytt gruveavfallsdeponi i Førdefjorden. Her presenterer vi bilder som Svensen har tatt fra begge disse fjordene.
FØRDEFJORDEN: Dykkeren beundrer kaipillarene på kaien der den eventuelle utskipningen av malmen skal finne sted. Korallsjøroser (små øverst midt i bildet), sjøpunger og den store sjønelliken (sjøanemone) kler pillarene inn i biologi. Erling Svensen
JØSSINGFJORDEN: Titania har fremdeles lov å slippe ut inntil 4 tonn med slam i døgnet. Dette legger seg på alt i fjorden. Her har dykkeren tatt en håndfull slam fra bunnen. Vanlig slam/mudder er sort, men i Jøssingfjorden har det en gråaktig farge. Foto: Erling Svensen
– Det er grunn til å tro at forholdene vil bli like ille i Førdefjorden hvis planene blir gjennomført. For å få ut det som de vil utvinne, må de knuse fjellet til mel. Det vil gi samme støvproblem der, mener Svensen.
FØRDEFJORDEN: Fire mudderbunnsjøroser står på fjellet ikke langt fra der utskipningen av malmen i Førdefjorden er tenkt. Dybden er cirka 30 meter. Bak til venstre sees en sypute (sjøstjerne). Foto: Erling Svensen
JØSSINGFJORDEN: En krabbe prøver å finne noe å spise. Den roter rundt i gruveslammet opå havbunnen. Foto: Erling Svensen
FØRDEFJORDEN: Når vannet er friskt og det finnes litt strøm trives både tang og sjønelliker godt. Foto: Erling Svensen
JØSSINGFJORDEN: I fjorder med naturlig sediment som mudder, sand og grus er bunnen dekket av liv. I Jøssingfjorden er det kun vertikale vegger (slik som den i bakgrunnen) som har noe særlig liv. Krabben på bildet prøver å finne muslinger eller børstemark i bunnen, men livet i Jøssingfjorden går bare ned 1 til 2 cm. Dypere enn det er det oksygenfritt. Den gule fargen på krabben er også et tegn på unaturlige stoffer som gjør at krabben får denne fargen. Foto: Erling Svensen