Dette er Førdefjord-saken
Staten har gitt Nordic Mining tillatelse til utvinning av rutil og granat fra dagbrudd i Engebøfjellet og dumping av gruveavfall i Førdefjorden. Det vil ramme livet i fjorden hardt.
Førdefjorden er en artsrik fjord med store naturverdier. Fire lakseførende vassdrag renner ut i fjorden, som har et særskilt vern som nasjonal laksefjord. Likevel har myndighetene gitt gruveselskapet Nordic Mining tillatelse til å dumpe flere millioner tonn gruveavfall i fjorden.
Nordic Mining og Engebøfjellet
Nordic Mining skal drive et åpent dagbrudd i Engebøfjellet i Sunnfjord kommune. Der skal selskapet utvinne mineralene rutil og granat. Rutil kan brukes til å fremstille titandioksid, et hvitt fargestoff som blant annet brukes i maling, kosmetikk, tannpasta og papir.
I 2015 fikk gruveselskapet en utvinningstillatelse som gir dem tillatelse til å deponere opptil 170 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden. I 2021 fikk gruveselskapet også tillatelse til å slippe stoffet SIBX ut i den artsrike fjorden. Dette er et stoff som er svært giftig for vannlevende organismer, og det er lite kunnskap om hvordan stoffet vil brytes ned i fjorden.
I 2020 fikk selskapet driftstillatelse. Denne ble påklagd av flere organisasjoner, men i 2022 vedtok Nærings- og fiskeridepartementet å opprettholde tillatelsen.
Nordic Mining meldte i desember 2024 at oppstart med
prøveproduksjon er i gang.
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom
saksøker staten
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har påklaget alle tillatelser, uten å nå fram. Derfor bestemte de to organisasjonene seg for å saksøke staten sommeren 2022.
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom mener at Klima- og miljødepartementets tillatelse til å dumpe opptil 170 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden er et klart brudd med forurensningsloven og EUs mineralavfallsdirektiv. Ifølge lovverket skal det lages plan for tilstrekkelig avfallshåndtering, og minimering av avfall skal være en integrert del av prosessen. Da utslippstillatelsen ble gitt i 2015 forelå det ingen slik plan, og den er ennå ikke laget. Det var først etter at Naturvernforbundet og Natur og Ungdom sendte varsel om søksmål til Klima- og miljødepartementet i mai 2022 at Miljødirektoratet bestilte planen fra gruveselskapet. Planen ble levert 5. juli 2022. I tillegg mener miljøorganisasjonene at utslippstillatelsen er et brudd med EUs vanndirektiv, som sier at det er forbudt å forurense en vannressurs.
Søksmålet ble behandlet i Oslo tingrett høsten 2023. Den 10. januar 2024 kom dommen, og dessverre fikk vi ikke medhold. Utrolig nok må vi også betale 1,4 millioner kroner for statens sakskostnader. Dette er penger vi ikke har. Støtt oss gjerne i kampen for rene fjorder.
Den 12. februar 2024 annonserte Naturvernforbundet og Natur og Ungdom at saken ankes til lagmannsretten. I anken er søksmålet avgrenset til å handle om EUs vanndirektiv. Før behandlingen i lagmannsretten, var søksmålet oppe til behandling i EFTA-domstolen den 16. oktober 2024. Der ble tolkningen av EUs vanndirektiv og hva som må til for å få tillatelse til å forurense en vannressurs, tatt stilling til. I den forbindelse har både EU-kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) kommet med uttalelser som støtter miljøorganisasjonene i sin tolkning om at hensyn til privat fortjeneste, skatteinntekter eller arbeidstageres inntekter ikke kvalifiserer til unntak fra vanndirektivet. Her er staten uenig.
Onsdag 5. mars 2025 kom EFTA-domstolen med sin dom – den slår fast at økonomiske hensyn ikke er grunn god nok til å tillate forurensning av en fjord som Førdefjorden. Dette er en stor seier for miljøorganisasjonene! Uttalelsen fra EFTA-domstolen vil måtte bli tillagt stor vekt når Fjordsøksmålet kommer til behandling i lagmannsretten i juni 2025.
Vil ramme livet i fjorden
Gruveavfallet vil inneholde store mengder finmalt stein, miljøgifter, mikroplast og kjemikalier som SIBX. Massene skal deponeres på sjøbunnen utenfor Engebøfjellet. Det vil ramme livet i fjorden hardt. Førdefjorden er en frisk og artsrik fjord med store naturverdier. Fire lakseførende vassdrag renner ut i fjorden, som har et særskilt vern som nasjonal laksefjord. Området hvor deponiet er planlagt, er et viktig område for den truede kysttorsken. Førdefjorden har en rik bunnfauna, og det lever flere rødlistede og fredede arter i fjorden, som har gitt livsgrunnlag for folk i flere tusen år. I dag er Førdefjorden viktig for naturbaserte næringer som sjømatnæring, laksefiske og turisme.
Naturvernforbundet mener at regjeringen må trekke utslippstillatelsen til gruvedumping i Førdefjorden.
Nesten ingen tillater gruvedumping i sjø
Norge er et av svært få land i verden som fortsatt tillater dumping av gruveavfall i sjøen. Både Indonesia og Chile har vedtatt å slutte med slik gruvedrift, og Tyrkia tillater ingen nye gruveprosjekter med sjødeponi. Norge står nå alene med Papua Ny-Guinea om å tillate nye prosjekter med gruvedumping i sjø.
– Skal Norge ha troverdighet i det internasjonale miljøarbeidet, kan vi ikke være det siste landet i verden som forurenser sjøen med gruveavfall. Vi krever nå at denne naturødeleggende praksisen blir forbudt, også i Norge. Det er viktig at Norge inntar en internasjonal lederrolle i arbeidet for et rent hav. Da må man snarest stanse alle tillatelser til gruvedumping i sjø, sier Anne-Line Thingnes Førsund, tidligere fylkesleder i Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane og fra bygda Vevring der Engebøfjellet ligger.
– Det er helt uakseptabelt å dumpe millioner av tonn med gruveavfall i Førdefjorden. I tillegg til store mengder slam og partikler, inneholder gruveavfallet farlige miljøgifter. Dette er et svært risikabelt eksperiment. Det sier seg selv at vi ikke kan behandle fjordene våre på denne måten, sier Thingnes Førsund.
Havforskere fraråder
Havforskningsinstituttet har frarådet å dumpe gruveavfall i Førdefjorden, og protestene fra fiskeri-, sjømat-, reiselivsnæringen og miljøorganisasjonene har vært sterke. Norges Fiskarlag og Sjømat Norge er blant dem som har engasjert seg. Det er også stor motstand mot gruveprosjektet lokalt. Hele 60 lokale næringsselskaper har undertegnet et opprop mot gruveprosjektet. Grunneierne i området og Sunnfjord kommune er også mot sjødeponi.
Naturvernforbundet mener at det finnes gode alternativer til sjødeponi. I stedet for å deponere avgangsmassene i fjorden, er dette en ressurs som kan brukes til flere ulike formål. Vi mener også at gruvedriften bør skje ved underjordsdrift med tilbakefylling av restmasser i gruveganger.
7 av 10 mot gruvedumping
I den norske befolkningen er det stort flertall mot bruk av sjødeponi for gruveavfall. Ifølge en undersøkelse Norstat utførte i 2023, sier 7 av 10 nordmenn nei til at gruveselskaper bør få lov til å deponere avfallsstoffer i sjø, slik det er planlagt i Førdefjorden og Repparfjord. Kun 1 av 10 svarte ja.
