Sjøfuglene faller
Det sies at sjøfuglene viser tilstanden til miljøet de er en del av. På tretti år er den norske bestanden av krykkje redusert med 75 prosent, og flere steder skyter nedgangen fart. Fuglefjell, som tidligere huset hundretusener av sjøfugl, er en skygge av hva de var.
Krykkja bygger sine reir på smale berghyller, tett i tett, helst sentralt i kolonien. Reirene er solide, nennsomt bygget av tang, leire og strå, slik at eggene ikke skal falle ut. Den ligner på fiskemåke, men er mindre og smekrere. År etter år vender den tilbake til de samme reirplassene, og mange er trofaste mot makene sine. Krykkja har vært en av våre vanligste arter i fuglefjellene.
Dessverre har noe gått galt for krykkjene de siste tiårene, veldig galt. Det er ikke lenger nok mat i havet. Forskerne kan ikke forklare hvorfor det skjer, og forvaltningen hevder de står uten virkemidler til å bremse den dramatiske nedgangen, som krykkja deler med andre sjøfugler som lomvi og lunde.
Sliter med å få frem unger
Ferske tall fra sjøfuglovervåkingen ble lagt frem på Artsdatabankens årskonferanse i Trondheim i november. De viser at sjøfuglene sliter med å få frem unger og at den negative utviklingen fortsetter. Nedgangen er særlig stor for arter som finner maten sin langt til havs i Norskehavet, deler av Nordsjøen og Barentshavet. Krykkja spiser krepsdyr som krill og andre virvelløse dyr, men for de fleste står fisk som lodde, sild og tobis øverst på menyen. De små måkene er flinke til å finne frem til stimer, og når de først har funnet en stim, kan hundrevis av krykkjer samles rundt ”matfatet”. Nå er havområdene der krykkjene lever preget av matmangel.
– Radikale endringer på gang
– Tallene fra sjøfuglovervåkingen er ikke hyggelig lesning. I fastlandsnorge har krykkja hatt en jevn nedgang siden vi startet overvåkingen i 1980. Siden det er krykkjekoloniene redusert med mellom 70 og 85 prosent. Bestanden er nå nede på under en fjerdedel av det den var da overvåkingen startet på 1980-tallet, sier seniorforsker Tycho Anker-Nilssen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Flere steder har tilbakegangen akselerert de siste årene.
– Det tyder på at det skjer radikale endringer i norske kyst- og havområder, sier Anker-Nilssen.
Vet ikke hvorfor det skjer
Aldri før har forskerne registrert så raske endringer i sjøfuglbestandene, aldri har de hatt mer informasjon, og aldri har det vært vanskeligere å forklare.
– De ekstreme endringene som har preget bestandenes utvikling de senere årene er svært bekymringsfulle. Trendene er gjennomgående mye kraftigere enn det vi har erfart tidligere, og bare unntaksvis kan vi gi tilstrekkelig gode forklaringer på hva som skjer, sier Anker-Nilssen.
Man har tidligere pekt på overfiske og menneskeskapte klimaendringer som årsaken til nedgangen i sjøfuglbestandene. Nå er ikke forskerne like sikre.
– Så langt vi kjenner dagens forvaltning av fiskeslagene, har vi ingen grunn til å si at det er overfiske som ligger bak nedgangen vi nå ser, sier Anker-Nilssen.
Menneske eller natur?
Han mener at det ofte tegnes et forenklet bilde når medier skriver om saken. Økosystemene og klimatiske variasjoner er i et så komplekst samspill at det er vanskelig å si noe sikkert.
– Det finnes ikke noe entydig svar. Selv om klimaendringer i havet forklarer stadig mer av variasjonen i de marine systemene, vil det alltid være et samspill mellom naturlig variasjon og menneskeskapte faktorer, sier Anker-Nilsen.
Han forteller at det som nå skaper hodebry for forskerne er å skille effektene av menneskers påvirkning fra de naturlige svingningene og måle deres betydning.
– Så lenge vi ikke kjenner årsakene til den dramatikken vi ser, er det bekymringsfullt.
Kan ikke hjelpe sjøfuglene
Seksjonssjef Brit Veie-Rosvoll i Direktoratet for naturforvaltning sier at de står uten virkemidler til å hjelpe sjøfuglbestandene som faller.
– Hvis en stor del av endringene som skjer er klimastyrt, kan vi bare gjøre noe med menneskeskapte klimaendringer, og det er en lang prosess. Det vi ellers kan gjøre er å hindre oljeutslipp og skipsforlis. Skulle det skje en skipsulykke i nærheten av viktige sjøfuglkolonier, ville det gjøre stor skade, sier Veie-Rosvoll.
– Hva med fiskeriene?
– Vi har ikke kunnskap nok til å si at dagens fiske av noe fiskeslag påvirker næringstilgangen til sjøfuglene, sier Veie-Rosvoll.
– Fisket må reduseres
Naturvernforbundet er ikke enig og ber fiskerimyndighetene prøve ut klimabuffere i fisket av viktige fôrfisker som lodde, sild og tobis.
– Når det er så lite mat i havet, må vi legge inn en sikkerhetsbuffer i fiskeforvaltningen som tar høyde for klimaeffektene i havet. Mens vi ennå har tid, må vi redusere fisket på havets fôrfisker for å se om det gir en bedring for sjøfugl og andre arter som er avhengige av dem, sier marinbiolog Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet.