Skal prise naturen
Hva er hvitkinngåsa verdt? Hva taper vi hvis vi bygger motorvei i en våtmark full av fugler, planter og dyr? Et utvalg skal nå sette prislapp på norsk natur.
– Hele utgangspunktet er at økosystemer trues, at de svekkes og at de kan gå tapt. Det vil gi enorme konsekvenser for stater og lokalsamfunn, sier Stein Lier-Hansen, som leder det nye Ekspertutvalget for økosystemtjenester.
Da verdens land møttes på naturtoppmøtet i Nagoya i Japan i 2010, måtte de innrømme at de hadde mislyktes i oppgaven med å bremse utryddelsen av arter. På samme møte la økonomen Pavan Suhdev frem verdens første omfattende studie av naturens verdi. Rapporten The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB) viser at tap av natur koster verden tusenvis av milliarder kroner årlig.
Hva koster overfiske?
I Norge står 40 naturtyper og 3800 arter som utrydningstruede på rødlistene fra Artsdatabanken. På listene finner vi arter som grønlandshval, pigghå og ål, som alle er kritisk truede. De er eksempler på økosystemtjenester vi tidligere høstet rikt av. Hva taper vi nå som de nesten er borte? Hva er viktige norske naturtyper som tareskoger, korallrev, deltaer, våtmarker, gammelskoger og kulturlandskap verdt? Det er hva Ekspertutvalget for økosystemtjenester skal finne ut.
Under et seminar på Miljøhuset i Oslo understreker Lier-Hansen at naturens mangfold er grunnleggende verdier.
– Hver dag året rundt er vi avhengig av økosystemtjenester som ren luft, rent vann, mat og rekreasjon. Det blir ofte sett på som selvfølgeligheter, derfor er det viktig å synliggjøre hva land, selskaper og enkeltpersoner taper hvis økosystemene forringes, sier Lier-Hansen.
– Opptatt av kortsiktige verdier
– Økosystemene må få en verdi som kan balansere de samfunnsøkonomiske verdiene.
Det er helt avgjørende viktig! I Norge er vi veldig opptatt av kortsiktige verdier. Jeg tror vi trenger en debatt om dette mer enn mange andre land, sier Lier-Hansen.
Innen utgangen av 2013 skal utvalget levere en norsk TEEB-rapport. I tillegg til å vise økosystemenes verdi, skal de peke på hindringer i veien mot et grønnere samfunn.
Revirmarkerende departement
– Det er ikke bare ulv og jerv som markerer revir i Norge. Alle som har vært i et departement vet at de er revirmarkerende. Jeg går inn i dette arbeidet med skrekkblandet fryd. Det er en ganske tøff oppgave, for departementene beskytter sine revir og interesser, sier Lier-Hansen, som taler av erfaring etter stillingen som statssekretær i Miljøverndepartementet.
Nå er han administrerende direktør for bransjeorganisasjonen Norsk Industri.
– Vårt utgangspunkt er at norsk industri ikke vil overleve om den ikke blir grønnere. Industrien må tilfredsstille markedet med et langt mindre økologisk fotavtrykk enn nå, sier han.