Forord

Fortsatt kaster Kilåi seg utfor Haukedalen i Telemark i ville kast ned en trang bekkekløft mot vakre Kilegrend nede i dalen. Elva ble vernet i 1992 fordi den var så urørt. Nå skal den utstyres med en 420 meter lang tunnel, kraftstasjon, 1900 meter nedgravd rørgate, 1,4 kilometer jordkabel og 175 meter med nye veier. Og da blir den ikke like urørt lenger. NVE (Norges vassdrag.-og energidirektorat) avslo småkraftverket, to ganger, men i 2014 fikk Skagerak Kraft og grunneier Ketil O. Kiland konsesjon. Hvorfor sa Olje-og energidepartementet ja til dette?

Kapittel 1

Kilåi, 5. februar 2016

På glattisen ved Kilandgårdene
Snøen daler stille ned, legger seg på den islagte veien, idet vi går oppover Kilandveien. Jeg sklir, må ta meg for på isen, og tenker at de som bor her kjører firehjulstrekker. Det er stille som det bare kan være på landet. Men bak stillheten ligger det jevne suset fra vann som renner over glattskurt fjell, faller ned bratte skrenter, buldrer under snødekt is.

– Jeg har opplevd litt av hvert i min kamp mot nedbygging av naturen her i Telemark. Jeg har fått telefoner, folk har truet og stukket kjepper i hjulene på meg. Bedt meg og kona om å flytte, forteller Sanden.

– Men her inne har vi nok ikke noe å frykte, legger han til og smiler.

To gode naboer
Det snør tett idet vi passerer Kilandgårdene; Uppistog og Nistog. To flotte gårder med godt over 20 000 mål hver og en praktfull utsikt over Kilegrend. På Uppistog bor Ketil O. Kiland, rådmann i Fyresdal og kraftverkets grunneier. Nistog er Helge Kilands slektsgård, rett på den andre siden av hekken. Han jobber i Faun Naturforvaltning og har laget rapport om hvordan utbyggingen vil påvirke naturverdiene i elva, på oppdrag fra utbygger.

Helge Kiland og Ketil O. Kiland er venner og har vært naboer i flere tiår. De er også i slekt, et stykke ut. Hva fant Helge Kiland da han undersøkte vennens vassdrag? Vel – ikke så mye.

I rapporten skriver Kiland at vassdraget er «preget av fattige naturtyper» og at «potensialet for sjeldne eller trua arter vurderes som lågt». Naturverdiene i Kilåi vil ikke bli nevneverdig skadelidende om kraftverket bygges, mener Kiland. Det skal bli gjentatt i høringsuttalelser og sakspapirer i denne saken, helt til departementet høsten 2014 sa ja til utbyggingen. Hvorfor var det naboen som lagde den rapporten?

Et bestillingsverk?
Bulderet fra fossen forteller oss at vi nærmer oss, men vi tar oss ikke fort frem. Sanden stanser stadig og blir stående der på skogsbilveien og fortelle, stadig mer engasjert. Han løfter armene, snakker med kroppen, og budskapet er ikke til å misforstå. Opprørt. Oppgitt. Sint. Men det er også noe uredd, noe besluttsomt over ham.

– Helge Kiland nedtoner naturverdiene veldig. Jeg tror ikke et øyeblikk på at den rapporten er utført uavhengig, uten bindinger til naboen, sier Sanden.

Og så er vi der, ved Kilåi. Snø som faller over vann. En stri strøm fra villmarka der oppe, fra fjellet selv. Slik den alltid har gjort, helt siden isbreene trakk seg tilbake og åpnet landskapet for planter, dyr og mennesker.

Kapittel 2

Kilåi, 20. juni 2014, to år tidligere

Terje Riis-Johansen kommer
En svak vind trekker inn fra sør idet en bil svinger opp fremfor huset til Ketil O. Kiland. Torfinn Sanden står sammen med en gruppe mennesker. Det er overskyet, femten-seksten grader. Ingen nedbør. Men Sanden er ikke så opptatt av været i dag. Han har kommet for å forsvare Kilåi, nok en gang. Saken ligger på Olje-og energidepartementets bord, og de har invitert til en siste befaring før saken endelig skal avgjøres. Sanden stusser over at det har kommet så mange. Og flere er visst på vei. Bilen stanser. Ut kommer Terje Riis-Johansen.

Ble provosert
– Jeg klarte ikke å skjule kroppsspråket mitt, forteller Sanden. – Jeg slo ut med armene, slo meg på låret og utbrøt: «Jammen stiller de mannsterke opp!».

Saksbehandlerne fra departementet bør vite hvem han er, for Riis-Johansen var minister i departementet deres frem til 2011. På denne tiden er Riis-Johansen fylkesordfører i Telemark. Sanden har vært på flere småkraftbefaringer, men aldri noen hvor fylkesordføreren selv har kommet.

– Jeg ble provosert, for jeg skjønte at her hadde folk snakket sammen, at denne saken allerede var avgjort, at han skulle få bygge kraftverket sitt, sier Sanden.

Det er åpnet for utbygging av småkraftverk i vernede vassdrag. Forutsetningen er at utbyggingen eller driften ikke kommer i konflikt med verneverdiene. Grensen for installert effekt er 1 megawatt (MW). Dette snakker Riis-Johansen om.

– Jeg oppfattet det slik at Terje Riis-Johansen kom og fortalte hvordan denne saken skulle behandles. Han sa også at han var medlem av Naturvernforbundet, og jeg opplevde det som han forsøkte å fremstille seg som representant for forbundet. Det er maktmisbruk. Jeg var den eneste der som kunne uttale seg på vegne av Naturvernforbundet. Kanskje ville en svakere person latt seg knekke av dette, men jeg ble bare enda mer provosert, forteller Sanden.

Flere kjente
Til stede på befaringen er også Hans Bakke, miljødirektør hos Fylkesmannen i Telemark. Det er gjerne saksbehandlerne som stiller på befaringer, men i dag kommer direktøren selv. Han kjenner Ketil O. Kiland som rådmannskollega fra den tiden han var rådmann i nabokommunen Kviteseid. Da saken kom til behandling i kommunestyret i Fyresdal i 2010, var Bakke setterådmann. Nå er han altså på befaringen og uttrykker støtte til prosjektet. Det gjør også Jon Ingebretsen fra Turistforeningen i Telemark.

– Jeg lurer på når det ble Turistforeningens politikk å arbeide for kraftutbygging, sier Sanden.

Han forteller at Ingebretsen var i kontakt med ham flere ganger for å få ham til å støtte kraftverket.

– Dette er ikke i Ingebretsens dekningsområde, likevel kommer han. Min påstand er at Kiland tok kontakt med Ingebretsen for å få naturorganisasjonene til å stå samlet i støtte for kraftverket, sier Sanden.

Kapittel 3

Drammen, 11. februar 2016

Telefoner til Telemark
Jeg har hjemmekontor og sitter og leser i sakspapirer. I dag skal jeg ringe grunneier Ketil O. Kiland, Helge Kiland og Terje Riis-Johansen. Jeg gruer meg litt, for jeg må snakke med dem om misbruk av makt, nettverk og tette bånd. Men først må jeg sette meg bedre inn i saken. Jeg leser at NVE i 2010 avslo småkraftverket. Utbygger klaget, og NVE avslo igjen, denne gangen i 2012. NVE la vekt på at Kilåis verneverdier er «knyttet til vassdragets urørte preg» og at «inngrep i form av kraftutbygging vil påvirke verneverdiene», ifølge avslaget fra 2012.

– Ingen kommentar
Grunneier Ketil O. Kiland var i ettertid ikke nådig mot NVEs saksbehandler. I sin klage av 18. juni 2012 skriver han at NVE har håndtert saken «lettvint», «beklagelig» og «uheldig». Han mener at NVE har «låst seg i sitt syn fra første dag» og at elva langt fra er så urørt som NVE hevder. Til Natur & miljø har han imidlertid ingenting å si.

– Jeg ønsker ikke å kommentere noe i denne saken, sier han da jeg ringer.

Jeg ber ham likevel å kommentere påstanden om at han har misbrukt nettverket sitt for å få konsesjonen.

– Jeg vil ikke på noen måte involvere meg i dette, svarer han.

– Noe vannkraft må man akseptere
Men Helge Kiland fra Faun Naturforvaltning vil snakke med meg.

– Du skrev den biologiske temarapporten. Greide du å gjøre det upåvirket av ditt forhold til Ketil O. Kiland?

– Vi er venner, og som naboer har vi mye med hverandre å gjøre. Slik sett ville det vært problematisk for meg å være veldig negativ til prosjektet. Men her synes jeg ikke jeg kom opp i det problemet, sier Kiland og forklarer:

– Spørsmål om utbygging eller ikke henger mye på prinsippet om man skal få bygge ut i vernede vassdrag. Det stiller jeg meg kritisk til. Torfinn Sanden og jeg er ikke så uenige. Men jeg tenker som så, at noe vannkraft må man akseptere, og dette vil være et veldig beskjedent inngrep. Her blir det ingen skjemmende utbygging. Kraftgata vil bli gravd ned i veien, og naturinngrepene blir lite synlige, sier Kiland.

Jeg spør om han forstår at noen mener at nettverk kan være misbrukt i denne saken.

– Det må være tillatt for enhver å bruke de kanalene en kan. Det må man bare akseptere. Min nabo er rådmann i Fyresdal. Han har brukt den kunnskapen og de kontaktene han har. Slik er det bare, sier Kiland.

Klasseforskjell
Helge Kiland og Faun Naturforvaltning kom i søkelyset tidligere i år, da NVE meldte om grov underrapportering av naturmangfold i tjue småkraftsaker. Biologene Geir Gaarder og Torbjørn Høitomt, som NVE hadde engasjert, fant mer enn fire ganger flere rødlistede mose- og lavarter enn de som jobbet for utbyggerne. Funnene av utvalgte naturtyper ble nesten doblet, og antall rødlistearter økte fra 13 til 166. Der konsulentene bare hadde funnet én «svært viktig» lokalitet, fant biologene hele 14 stykker.

Helge Kiland hadde undersøkt Risbruelva i Hordaland. Der Gaarder og Høitomt fant «svært viktige» naturtyper av klasse A, fant Kiland «viktige» naturtyper i klasse B. Biologene fant flere rødlistearter og konkluderte med «stor negativ konsekvens», mens Kiland mente at naturverdiene i Risbruelva ikke i særlig grad ville bli påvirket av kraftutbyggingen.

Fant ikke 20 meter høy foss
Gaarder og Høitomt stiller seg undrende til måten registreringene er gjennomført. Kiland beskriver deler av området som ufremkommelig, men Gaarder og Høitomt tok seg likevel greit frem. Der fant de en 20 meter høy foss, som ikke er nevnt i Kilands rapport.

– Kombinasjonen av konsulenters manglende vilje eller evne til å ta seg frem i utfordrende (men ikke nødvendigvis farlig) terreng og systematisk undervurdering av potensial for verdifullt biologisk mangfold kan i en del tilfeller være en viktig årsak til for lav verdivurdering av vassdrag, skriver Gaarder og Høitomt i sin rapport.

Jobber under tidspress
Jeg nevner saken for Kiland, og han forteller om uheldige omstendigheter og tidspress på befaringen. Det blir sjelden mer enn ett dagsverk på feltarbeid, inkludert reise.

– Problemet mitt var at jeg var på oppdrag for en utbygger som hadde hastverk. Jeg skulle gjøre registreringene på en årstid som ikke var særlig gunstig, og jeg mistet en del tid fordi han som skulle vise meg området avlyste i siste liten. Jeg valgte et dårlig inngangspunkt og kom ikke videre der jeg gikk. Jeg ser at jeg kunne kommet videre inn et annet sted, men jeg rakk det rett og slett ikke. Rammene som vi har for biomangfoldrapportar har sjelden tillatt mer enn ett dagsverk på feltarbeid, inkludert reise. I motsetning til de som har gått oss etter i sømmene, sier Kiland.

Hva ville biologene funnet i Kilåi?
Han forteller at han bruker en metode som i større grad fanger opp miljøet og ikke legger like stor vekt på enkeltarter som Gaarder og Høitomt. For Risbruelva er resultatet av denne metoden grønt lys til utbygging. Og småkraftverket fikk sin konsesjon, selv om Gaarder og Høitomts rapport viser at elva hadde langt høyere naturverdier enn Kiland fant.

Kiland fant ikke viktige naturverdier i Kilåi heller. Han vurderte den som en C-lokalitet, kun med lokale verneverdier. Ville Gaarder og Høitomt funnet mer i Kilåi også?

– Det tror jeg ikke, for det er veldig lite der. Dette er et område jeg kjenner gjennom mange år, sier Kiland.

Riis-Johansen stiller seg undrende
Så var det Terje Riis-Johansen. Hvorfor kom han egentlig på denne befaringen? Jeg ringer ham, men det er ingen som svarer. Kanskje er ikke tidligere ministere så lett å få tak i. Men så ringer det i telefonen min. Det er Riis-Johansen.

– Hvorfor kom du på den befaringen?

Riis-Johansen virker overrasket over spørsmålet og sier at han må tenke seg litt om.

– Jeg kom fordi Fyresdal kommune hadde invitert meg, svarer han.

– Var du på flere slike befaringer i løpet av de fire årene du var fylkesordfører?

– Nei, jeg kan ikke huske at jeg ble invitert på andre småkraftbefaringer.

– Var det misbruk av makt og posisjon å stille opp og støtte utbyggingen?

– Å si sånt og tenke sånt høres for meg veldig rart ut. Jeg regner med at det er de saklige argumentene som gjelder. Jeg stiller meg undrende til en slik påstand, sier Riis-Johansen.

– Ikke kjøpt og betalt
Noen dager senere ringer jeg miljødirektør Hans Bakke og Jon Ingebretsen fra Turistforeningen. Bakke forteller at han var på befaringen fordi saksbehandleren var opptatt og at han kun la frem Fylkesmannens syn på saken, og Fylkesmannen aksepterer utbyggingen. Ingebretsen på sin side avviser at han skal ha jobbet for å samle støtte til utbyggingen.

– Torfinn Sanden mener vel at jeg nærmest er kjøpt og betalt av grunneier, men det er bare tull, sier Ingebretsen.

Han forteller at Turistforeningen støtter kraftverket fordi det er gjort mange tiltak for å imøtekomme natur- og miljøinteressene. Turistforeningen mener det er et eksempel på hvordan småkraftverk bør bygges.

– Dette området er ikke aktuelt for friluftsliv. Hadde det vært turstier der, ville vi sett annerledes på saken, sier Ingebretsen.

Epilog

Fyresdal, Torfinn Sandens bil, 5. februar 2016

Vi kjører fra Kilegrend og følger veien noen kilometer. Ved en rasteplass parkerer vi og blir sittende og snakke i Torfinn Sandens bil. Snøen faller tettere nå, legger seg på ruta og dekker utsikten.

– Det var aldri intensjonen at folk som utnytter sitt nettverk best skal få bygge. Dette småkraftverket er i strid med retningslinjer for vernede vassdrag, tidligere politiske vedtak og selve formålet med vernet. Da er det et demokratisk problem at dette går an, sier Sanden.

Å kjempe for natur i Norge kan gjøres i store demonstrasjoner, i lenkegjenger og på folkemøter. Men det kan også være en ensom sak. Motkreftene kan være mektige.

– Jeg har nok mistet illusjonene. Jeg er trøtt, og vet ikke hvor lenge jeg vil holde på. Det er tungt å være naturverner i Telemark. Men én ting vil jeg si til Ketil O. Kiland, Helge Kiland, Hans Bakke, Jon Ingebretsen og Terje Riis-Johansen.

Sanden tar en liten pause.

– Jeg står for alt jeg har sagt og møter dere når som helst til debatt. Det som har skjedd i denne saken er ikke riktig.

Og et par kilometer bakenfor fosser vannet ned Haukedalen, gjennom kløfter, mellom knauser mot Kilegrend. Fortsatt vill, fortsatt utemmet. Men denne våren starter Skagerak Kraft byggingen av kraftverket. Det urørte skal legges i rør og produsere fem gigawattimer i året. Fem millioner kilowattimer med levende fossekraft.