Vannkraft
Etter hundre år med kraftutbygging har to tredeler av de store norske vassdragene blitt regulert. Sju av de ti høyeste fossene er bygd ut. Naturvernforbundet jobber for å ta vare på den gjenværende vassdragsnaturen i Norge.
Tenk deg et Norge helt uten brusende elver og fossefall. Hvor mye er det greit å bygge ut? Hva slags natur ønsker vi?
Kombinasjonen av mye nedbør og et terreng med store høydeforskjeller har gjort den norske elvenaturen rik og variert. Den har også gitt oss et enormt potensiale for kraftproduksjon, noe vi benyttet oss av på 1900-tallet og bygde ut hele to tredeler av dette potensialet. Det var ikke uten konsekvenser.
Den mest åpenbare konsekvensen av å legge elver og fosser i rør er den rent estetiske – en viktig del av naturen forsvinner, og området skifter karakter. Konsekvensene for det biologiske mangfoldet er kanskje mindre synlig, men tilgangen til vann er helt avgjørende for økosystemene i tilknytning til fossene og elvene. De store utbyggingene førte ofte til at arter helt eller delvis forsvant, noe som igjen påvirket andre arter i store områder rundt.
Adrian LombardoEn lang kamp
Kampen for å verne vassdragene startet så tidlig som på 1920-tallet. I 1973 ble den første verneplanen for vassdrag vedtatt i Stortinget, men det var først i 2001 daværende statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale proklamerte at «Vi er nå kommet dit at tiden for nye store vannkraftutbygginger i Norge er over». Dessverre presses det fortsatt på for utbygging i vernede og urørte vassdrag. Naturvernforbundet skal være naturens stemme i disse sakene, og arbeide for at restene av norsk vassdragsnatur holdes intakt. Samtidig arbeider vi for å utnytte den kraften vi allerede har bygd ut på mest mulig effektiv måte, for å minske behovet for nye utbygginger.
Vernede vassdrag
I 2009 kom den sjette og foreløpig siste utvidelsen av verneplanen for norske vassdrag. Planen består nå av 390 objekter, og omfatter ulike vassdrag som til sammen skal utgjøre et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur. Verneplanen er vedtatt i Stortinget, og er en bindende instruks overfor Regjeringen. Det kan imidlertid søkes om konsesjon for bygging av mikro- og minikraftverk i vernede vassdrag, noe som også kan få store konsekvenser for naturmangfoldet.
Vassdrag som bør vernes
Her er en liste over noen av elvene vi vil verne for å ivareta den gjenværende magiske vassdragsnaturen i Norge.
- Gjengedalsvassdraget (Vestland)
- Garbergelva (Trøndelag)
- Hovda (Innlandet)
- Vinda (Innlandet)
- Skurvedalsåna (Rogaland)
- Kvanndalselva
- Messingåga
- Nundalselvi
Gamle kraftverk uten konsesjon
Flere av de eldste vannkraftverkene i Norge ble bygget før dagens konsesjonssystem kom på plass. Dermed har de ikke vært gjennom dagens prosess der det stilles krav til naturhensyn ved utbygging.
Les mer
Vernede vassdrag
Siden Naturvernforbundet startet arbeidet for vern av verdifulle vassdrag tidlig på 1900-tallet, har rundt 390 vassdrag blitt vernet mot utbygging. Her finner du en oversikt over vernede vassdrag.
Adrian Lombardo
Disse vassdragene bør vernes
Gjengedalsvassdraget, Garbergelva, Hovda, Vinda og Skurvedalsåna har et rikt naturmangfold og et spesielt behov for varig vern. Et forslag om å verne de fem elvene var på høring i Stortingets energi- og miljøkomité i 2023, men ble ikke vedtatt.
