Mange villaksbestander er i en dårlig forfatning, og mange tiltak må gjøres for å bevare elvenes konge.

Den ville laksen (Salmo salar) er en mystisk skapning. Den fødes i elva, vandrer ut i havet og lever der mellom ett og fire år, før den returnerer til den samme elv som den ble født. Men livet som laks er farefullt. Oppdrett, lakselus, predatorer, vannkraftutbygging, sykdom og fiske er blant farene laksen møter på veien. Kanskje har det også skjedd ting i fødeelva, slik at den har havnet i dårlig forfatning med forurensning og store inngrep når laksen endelig kommer tilbake for å gyte.

Hver elv har sin laksestamme, spesielt genetisk tilpasset miljøet i den spesifikke elva. De aller fleste laksene vandrer tilbake til den elva de ble født i. Hvordan de finner tilbake etter årevis til sjøs er en av hemmelighetene den bærer på. Kanskje lukter den seg tilbake til fødeelva?

Laksen er sportsfiskernes konge, og Norge har flere svært gode elver til laksefiske. De siste 30 årene har imidlertid antall villaks som vandrer opp i norske vassdrag blitt redusert til en tredel. Villaksen som art er ikke truet, men en del laksebestander er sterkt presset.

Oppdrettsindustrien er gigantisk. For hver villaks som svømmer opp i norske elver finnes det 1000 oppdrettslaks langs vår kyst og i våre fjorder. Mange oppdrettslaks rømmer, og en del finner veien opp i elvene og gyter sammen med villaksen. Genetisk innblanding svekker villaksens overlevelse. Nå er det dokumentert genetisk innblanding fra oppdrettslaks i 2 av 3 undersøkte elver. Det skjer også en massiv produksjon av lakselus i oppdrettsanleggene, og lusa dreper svært mange villaksyngel på vei ut i havet. Det øker presset på vår villaks betydelig.

Utbygging gir mindre vann

Vannkraftutbygging har gitt mindre vann i mange elver. Det gir forringede levekår for villaksen. Demninger gjør at fosser og stryk som laksen før har kommet seg forbi, blir til uoverkommelige stengsler. Lite vann gir dårlige gyteforhold og rogn og yngel kan vinterstid bli innefryst og dø. Raskt varierende vannstand som følge av effektkjøring av kraftverk kan skade både fisken og bunndyrene som er en del av laksens kosthold.

Forurensning og nedbygging gir dårlige forhold for laksen i elva. Næring, gjødsel og jordpartikler fra landbruket gir forringet vannkvalitet, det samme gjør forurensning fra kloakk og industri. Fysiske inngrep som veibygging, grusuttak, utfylling, forsterkning og utretting av elvebredder samt fjerning av vegetasjon og kantsoner er også negative inngrep i lakseelver. Tidligere var også sur nedbør et betydelig problem.

For stor samlet belastning

Gyrodactylus salaris er en type flatorm som lever parasittisk på laks, og kan utslette hele laksestammer. 50 norske vassdrag har vært infisert. Parasitten er en fremmed art som ble innført av mennesker gjennom utsetting av infisert laks fra Sverige. Den lever dårlig i saltvann, og sprer seg derfor mest gjennom flytting av fisk, utsyr og maskiner mellom elver. Parasitten dreper lakseyngelen, men dødeligheten varierer mellom ulike vassdrag. I noen elver dør 80-90 prosent av yngelen.

Den samlede belastningen på elvenaturen og villaksbestandene er alt for stor. Nå er det så lite villaks og så svake gytebestander at mer enn 100 lakseelver er stengt for fiske. I tillegg er store fjord- og kystområder stengt for sjølaksefiske. Derfor er det svært viktig å sette fokus på villaksen og hjelpe fram tiltak for å styrke bestandene i våre elver.