Trist budsjettrevisjon for natur og miljø
Det er svært få signaler i dagens reviderte nasjonalbudsjett som tyder på en satsning på natur og miljø. Klimamålet svekkes, motorveibyggingen fortsetter med uendret tempo, oljeskattepakken opprettholdes, energisparing avspises med smuler og midler til skogvern og restaurering av myr kuttes.
– Regjeringen sier de vil kutte utgifter i revidert statsbudsjett, fordi de trenger mer penger til jordbruksoppgjøret, forhold som skyldes krigen i Ukraina og andre utgifter. De vil dekke noe av dette gjennom å ta enda mer fra Oljefondet, men vi foreslår heller å ta deler av midlene fra motorveier, oljeskatt og fjerning av tilskudd til hogst i bratt terreng. Det ville gitt store fordeler for natur og miljø, og bidra til å dempe presset i norsk økonomi, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Svekker klimamål: – Skandale!
Godt gjemt i Regjeringens reviderte nasjonalbudsjett finner vi en betydelig svekkelse av Norges klimamål.
«Det norske omstillingsmålet og våre innmeldte internasjonale mål supplerer hverandre. Målet fra Hurdalsplattformen vil ikke meldes inn som nytt mål under Parisavtalen, eller lovfestes i klimaloven», står det på side 85 i proposisjonen, godt gjemt i brødteksten. Dette er en svekkelse av Norges klimamål som hverken har vært varslet eller diskutert, og er en stor politikkendring som forsøkes «sneket» gjennom, bortgjemt i en lang proposisjon.
– Det er en skandale at regjeringen skjuler store politiske nyheter i teksten til revidert nasjonalbudsjett uten meningsfull debatt på Stortinget eller i media. Hurdalsplattformen slo fast at norske utslipp skal kuttes med 55 prosent innen 2030 og det forventer vi at regjeringa leverer på. Det er det minste et oljeland med stort historiske utslipp kan gjøre for verdens klimadugnad. Det er uaktuelt å jukse på nok et klimamål gjennom kvotekjøp, sier Pernille Bonnevie Hansen, nestleder i Naturvernforbundet.
Fortsatt full fres for fire felt
– Det er ubegripelig at regjeringen ikke har skjønt at vi må prioritere og ikke fjerner seg fra Fremskrittspartiets kongstanke om brede veier for høy fart, med enorme konsekvenser for klima, natur og matjord. Det er helt nødvendig å kutte bevilgningene til store motorveier. Lite tyder på at Statens vegvesen eller Nye Veier tar ansvar uten tydelige signaler, sier en frustrert Pernille Bonnevie Hansen, nestleder i Naturvernforbundet.
Naturvernforbundets rapport “Behov for en grønnere veipolitikk” skisserer 23 prosjekter som bør nedskaleres eller legges bort, noe som vil gi en samlet innsparing på 210-225 milliarder kroner i motorveiinvesteringer. Det har bidratt til en god debatt om hvordan veimidlene bør brukes for å løse utfordringene. Store og overdimensjonerte motorveier krever enorme beløp og gir alvorlige inngrep i matjord og natur – og de bidrar til mer biltrafikk og dermed et dårligere miljø. Samtidig skriker store deler av veinettet etter mer vedlikehold.
– Nå hviler alt på Stortinget, som må gjøre store kutt i både Statens vegvesens og Nye Veiers budsjett, tydeliggjøre at konkrete prosjekter må skrinlegges, og at det må lages nye, nedskalerte planer. Stortinget må også overføre en del av de innsparte pengene til fylkeskommunene, slik at de kan øke veivedlikeholdet, fortsetter Hansen.
Kutt til myr og skog
Da statsbudsjettet ble lagt fram i fjor høst, lå bevilgningene til skogvern på et lavt nivå. Nå kuttes ytterligere 50 millioner kroner. Samtidig kuttes midlene til restaurering av myr med 20 millioner kroner.
– Det er rett og slett trist å se hvordan regjeringen nedprioriterer naturen. Vi står i en naturkrise, og det haster med å få vernet mer skog for å sikre naturmangfoldet vårt. Det vi trenger er en stor satsning på vern og restaurering av sårbar natur. sier Gulowsen.
Støtter strømbruk, ikke strømsparing
Naturvernforbundet er skuffet over manglende satsing på energieffektivisering i regjeringens forslag til revidert budsjett. Det er brukt mange milliarder på å hjelpe folk med høye strømregninger, men svært lite på å hjelpe folk med å redusere strømforbruket.
– Den raskeste og mest miljøvennlige måten å få mer fornybar strøm på er ved å etterisolere, skifte vinduer, installere varmepumpe og gjøre andre smarte tiltak. Da frigjør vi store mengder strøm som kan fase ut fossil energi og tilrettelegge for ny næringsvirksomhet. Potensialet er stort, men dessverre mangler Norge sterke virkemidler og insentiver for å realisere potensialet, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Siste koronatiltak: oljeskattepakken
At regjeringa velger å ikke skrote den midlertidige oljeskattepakken er en fallitterklæring. Ordningen bidrar til å vri investeringer i retning olje og gass, fremfor å bygge opp under framtidsrettede næringer som Norge trenger på vei bort fra vår fossildrevne økonomi.
– Det er en skandale at det siste koronatiltaket som regjeringa holder fast ved er å fortsette å kaste masse penger etter oljeindustrien. Allerede da den kom, og oljeprisen var 20 dollar fatet, ble pakken frarådet, fordi den var for gunstig. Nå er oljeprisen over 100 dollar fatet, og selskapene tjener penger så det griner. Regjeringen prioriterer å berike den aller rikeste næringen vår foran det å støtte opp om mer miljørettede tiltak, sier leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen.
Det er dårlig næringspolitikk, og elendig miljøpolitikk. I år vil rekordmange selskaper sende inn rekordmange utbyggingsforslag, for å produsere mer olje og gass enn verden har plass til om vi skal nå 1,5-gradersmålet. Vi risikerer oppheting av økonomien, og kompetansen som skulle ført an i det grønne skiftet blir bundet opp i oljenæringa.
– Staten kommer til å ta omtrent 90 prosent av risikoen ved disse utbyggingene. Her gambler vi på at verden ikke klarer å nå klimamålene, ellers vil Norge komme til å tape masse penger på å investere i fossil infrastruktur. Vi vil tape uansett hva som blir resultatet, sier Gulowsen.