Den gjør ikke så mye ut av seg der den ligger som et mykt teppe over skarpe steinblokker eller klatrer oppover gamle trær i nyanser av grønt. For noen er den til og med en uønsket vekst. Men sannheten er at mosen spiller en vesentlig rolle i norsk natur og har mange viktige oppgaver.

– Den mest åpenbare er kanskje evnen noen moser har til å danne torv. Torvmosene er nærmest enerådende i fattige myrer, og har etter siste istid bygd opp et torvlag som kan være mange meter tykt. Her lagres store menger karbondioksid, forteller økolog og moseforsker Torbjørn Høitomt.

Han har vært interessert i planter siden han gikk på barneskolen, og visste tidlig at det var botaniker han ville bli. Interessen for moser kom gradvis gjennom studietida, men skjøt fart da han ble ansatt i Biofokus i 2009.

– Myrer virker flomdempende ved at de kan suge opp store mengder vann. En stor del av norske myrer, særlig i lavlandet, er imidlertid dyrket opp eller grøftet ut. Dette har sluppet ut mye karbondioksid, redusert flomdempende effekter og redusert naturmangfoldet. Mose bidrar til å holde på fuktighet også i andre typer natur. I tillegg er mosetepper levesteder for et stort mangfold småkryp. Og som ikke det var nok; Det finnes også egne sopparter som vokser på og inne i moser. Mose må dermed sies å være et nøkkelelement i norsk natur, fortsetter Høitomt.

J.G. Brynjulvsrud

Komplisert moseforskning

Det finnes nærmere 1150 mosearter i Norge i dag. Samtidig oppdages det nærmest årlig nye arter – så tallet er stadig økende. I tillegg har noen arter blitt splittet, noe som også bidrar til økende artsantall. Men hvordan skiller man mellom disse ulike artene?

– Dette finnes det ikke noe kort og enkelt svar på. Noen arter er veldig karakteristiske og kan enkelt gjenkjennes, men de fleste krever erfaring å kjenne igjen. Man kan lære seg å se forskjell på en stor andel av moseartene i felt, men noen må selv erfarne mosefolk ta med inn for undersøkelse i mikroskop. Eksempler på viktige ting å merke seg for å skille arter er formen på bladene og sporehuset, hvordan mosen greiner seg og hvor den vokser. Ofte må man ned på cellenivå og se på form på og innhold i cellene, forteller moseforskeren.

Nettopp dette gjør mosene så interessante – og så komplekse. De er planter, men uten røtter eller blomster. De bærer ikke frø, men sprer seg med mikroskopiske sporer. Sporene kan være synlige som små skyer som oppstår om man kommer nær et modent sporehus. Mosen vokser på de fleste underlag, som jord, stein og tre. Og nei, mose er ikke det samme som sopp eller lav. Men hva er egentlig forskjellen?

– Alle disse tre gruppene formerer seg med sporer, men likheten stopper på mange måter der. Moser er sporeplanter, en gruppe som også huser bregner, sneller og kråkefotplanter. Sopp og lav tilhører på sin side soppriket. Sopp mangler klorofyll, mens lav er en sopp som lever i symbiose med en annen organisme som driver fotosyntese, vanligvis en grønnalge eller en blågrønnbakterie, forklarer Høitomt.

Så enkelt, altså, og så komplisert.

Trenger flere eksperter

Som alle andre artsgrupper trues også moser fra alle kanter. Ødeleggelse av myr er allerede nevnt. Andre typer ødeleggelse som vannkraftutbygging og utbygging av infrastruktur ødelegger årlig levesteder for mange moser, inkludert sjeldne og truede arter.

– De sjeldne og truede mosene forsvinner ofte uten at vi vet det, fordi kartleggingen er for dårlig. I fjellene våre vil klimaendringene gjøre livet vanskelig for mange mosearter i årene som kommer. I tillegg kommer gjengroing av kulturlandskapet og et stadig mer industrialisert skogbruk, påpeker Høitomt.

Det er såpass mange farer som truer at så mange som snaut 30 prosent av alle norske mosearter er på Rødlista, en liste over arter som har en eller annen grad av risiko for å dø ut. Mangel på moseeksperter er også verdt å nevne.

– Det er bare en håndfull personer i Norge som er i stand til å gjøre en totalkartlegging av moser i et gitt område. Så til alle biologistudenter der ute – lær dere moser eller en annen artsgruppe, da er det større sjanser for å få jobb som naturkartlegger om det er det dere sikter mot, oppfordrer Høitomt.