– At mange av veiene bare vil bli brukt underveis i selve byggingen er ille nok. Når de i tillegg bygges større enn de fleste fylkesveier her – omkring 14 meter brede for å få frem store turbin-elementer – vil det bety enorme naturinngrep, sier Kjell M. Derås i Naturvernforbundet.

Heldigvis vil kun et fåtall av de innmeldte prosjektene kunne realiseres på grunn av begrensninger i strømnettet, men det vil allikevel være snakk om store naturinngrep.

Sjelden natur og dyreliv

I Finnmark er det meldt inn 25 vindindustriprosjekter med et ukjent antall vindturbiner. Dersom alle disse skulle blitt realisert ville det ført til bygging av over 1 000 kilometer vei; det kreves gjennomsnittlig 800 meter vei per turbin i tillegg til veier inn til anleggene.

Det tilsvarer avstanden Oslo – Bodø og blir den største veibyggingen i Finnmark noensinne, i unike naturområder.

– Selv om alle anleggene selvfølgelig ikke vil bli bygd, vil det bety enorme naturinngrep i noen av de siste store, sammenhengende naturområdene i Nord-Europa, sier Kjell Derås. – Veiene vil fragmentere et alpint tundralandskap som er svært sårbart, både i seg selv og for alt fra insekter til fjellrev og snøugle. De to artene er henholdsvis sterkt og kritisk truet.

Privat

«Uegnet»

Også økosystemene ellers og hydrologien i landskap med myrområder er svært sårbar. Sammen med risikoen for å trampe på urfolks rettigheter, var dette grunnen til at mesteparten av områdene ble karakterisert som uegnet for utbygging i forslag til «Nasjonal ramme for vindkraft» i 2019. Kartleggingen undersøkte hvilke områder i Norge som egnet for vindindustri eller ikke.

– Naturinngrepene er mye mer alvorlige enn vindturbinene, selv om det også er ille nok med støyforurensing og visuell forsøpling. Selv om inngrepene skal repareres etter byggefasen, vil mye av skadene blir varige, sier Kjell Derås. – Mange av veiene blir bare brukt én gang, selv om det er noe vedlikehold. Etterpå blir de liggende til forfall. Tilbakeføring av sprengte fjell er tidkrevende, for å si det forsiktig.

Kraftpakke Melkøya en naturkatastrofe

Vindkraftutbyggingen er en del av planen for å dekke energibehovet som oppstår når Melkøya skal forsynes med elektrisitet fra land. Melkøya alene krever en dobling av kraftproduksjonen i Finnmark.

– Vi er svært kritiske til de enorme naturinngrepene som utbyggingen vil medføre, sier Kjell Derås.

Høyspentstrekk og urfolksrettigheter

I tillegg til turbiner og veier vil vindkraftanleggene medføre milevis med traseer for høyspentlinjer. Bare den nye, planlagte overføringslinjen fra Skaidi til Hammerfest har vakt sterke reaksjoner og risikerer å bli en ny Fosen-sak.

Det området der det er planlagt størst utbygging, er i Lebesby kommune. For eksempel Davvi-anlegget vil fylle 63 km2 og medføre ca. 110-120 km adkomst- og internveger, avhengig av endelig antall vindturbiner. Det kommer i sterk konflikt med både samiske områder og inngrepsfrie naturområder.