Norge er kastet ut av klimaklubben
Tidligere stod Norge skulder mot skulder med de aller mest sårbare øystatene i kampen mot klimaendringene. Slik er det ikke lenger. Skillet mellom en ambisiøs klimapolitikk og norske oljeinteresser blir stadig tydeligere.
Nylig fikk Norge beskjed om at de ikke lenger får lov å delta på møtene til høyambisjonsgruppa. Den såkalte High Ambition Coalition (HAC), som ble opprettet av Marshalløyene under klimatoppmøtet i Paris, jobber aktivt for å sikre mest mulig ambisiøse klimamål og avtaler.
At sårbare øystater er pådriverne for en ambisiøs klimapolitikk er kanskje ikke så rart, all den tid klimaendringene er i ferd med å drukne hele deres livsgrunnlag. Men også Norge har vært et aktivt og stolt medlem av HAC. Frem til nå.
Denne våren fikk Norge tydelig beskjed om at vi ikke lenger er ønsket i klimaklubben. Beslutningen skyldes at Norge fortsatt leter aktivt etter mer olje og gass, stikk i strid med Parisavtalens ambisjoner. Norge har heller ikke signert noen av felleserklæringene fra HAC siden Støre-regjeringen kom til makta i 2021. Også her stikker norske oljeinteresser kjepper i hjulene.
Beslutningen om å kaste ut Norge fra klimaklubben føyer seg inn i en lang rekke med stadig økende misnøye mot Norges klimainnsats.
Helga Lerkelund, fagrådgiver i Naturvernforbundet
Den norske historiefortellingen
Norge er nemlig ikke enig med HAC om at verden bør fase ut alle fossile energikilder. Den norske historiefortellingen er at olje og gass ikke er et problem i seg selv – så lenge vi fjerner utslippene. Regjeringen har klokkeklar tro på at ny teknologi som karbonfangst og lagring og blått hydrogen er veien, sannheten og livet. HAC er derimot ikke overbevist om at ny teknologi vil redde verden fra klimakrisa. Snarere er det ytterst problematisk når Norge og flere andre fossilproduserende land bruker lovnaden om fremtidige renseteknologier som en unnskyldning for å fortsette som før.
Norges hyklerrolle vekker harme
Beslutningen om å kaste ut Norge fra klimaklubben føyer seg inn i en lang rekke med stadig økende misnøye mot Norges klimainnsats. Under FN sitt klimatoppmøte i New York i september ble Norge nektet taletid. FNs generalsekretær hadde sett seg lei av alle landene som holder fine taler uten å ha noe konkret å bidra med. Også under klimaforhandlingene i Dubai fikk Norge negativ oppmerksomhet og ble omtalt som en løgner. «Land som jobber for utfasing av fossilt er de samme som utvider sin olje- og gassvirksomhet. Norge, Australia, Canada og USA» tordnet Bolivia fra talerstolen.
Og Bolivia har helt rett. På den ene siden gjorde de norske forhandlerne en redelig innsats under klimatoppmøtet i Dubai. Resultatet ble et historisk vedtak hvor alle verdens land ble enige om å «omstille seg vekk fra fossil energi», til stor applaus og lettelse fra salen. Men den norske delegasjonen hadde ikke satt føttene sine lenge på norsk jord, før regjeringen uttalte at vedtaket fra Dubai ikke ville få noen konsekvenser for norsk oljepolitikk. Kun fire uker etter klimatoppmøtet delte regjeringen også ut 62 nye letelisenser til oljeselskapene.
Det er ikke meg, det er deg
Klima- og miljøministeren sin reaksjon på at Norge ikke lenger får være med i klimaklubben levner heller ingen tvil om Norges holdning. Til NRK uttaler Bjelland Eriksen at han mener det er koalisjonsgruppen som har beveget seg i feil retning. – Det er synd å se at koalisjonen og lederne av koalisjonen har valgte å snevre inn denne gruppa. Jeg mener det er feil retning å gå i», sier Eriksen. Med andre ord, det er øystatene selv (de som er i ferd med å forsvinne under vann) sin skyld at Norge har blitt kastet ut av høyambisjonsgruppa. Og ikke fordi det er noe galt med norsk oljepolitikk..